Posted on

Propell til Pokhara

Oppe grytidelig for å rekke fly til Pokhara fra Katmandu, det er ikke lange turen – 20-30 minutter, men jeg fikk nå uansett svidd av 2-3 timer i vente hallen grunnet forsinkelser da.

Innsjekkingen var spennende, for her holdt det ikke å veie kun bagasje – her skulle også alle passasjerer veies, har sikkert noe med hvor mye bensin dem fyller opp med. Ikke vet jeg – men kjekk ordning da, så får man liksom litt å tenke på på flyturen. 🙂

Avgangs hall, innlandsfly, Katmandu.:

Her er 2-3 minutter med film fra flyturen, dette er da inne i Himalaya med svære snøkledde fjelltopper. Flyturen i seg selv er jo faktisk en opplevelse.. husk å sette deg på høyresiden :D.. Det var to jenter fra Japan på venstresiden av meg, de var helt fra seg siden de hadde valgt galt sete å jeg ble utstyrt med et arsenal av kamera og iphones for å ta bilder for dem.

— her ikke 2-3 minutters film, ser ut til å være issues med blogger, skal prøve å legge ut for seg selv–

Dette var flyet vårt da, liten sak, tror det var 16 eller 20 personer på det. Måtte nesten krype for å komme til setene. Billig alternativ da, det er vel dette som er absolutte billigste flyturen over,..mener vi snakker om ca 110$. begge veier. Bildet her er rett ett landing i Pokhara, skal legge ut litt bilder fra dette stedet ettervert.

Posted on

Yes we can!

I en stor by, på et stort tre, henger en liten plakat. 🙂

Som en maur på en vm finale i fotball hytter med knytteneven for å få dommeren utvist, så er vel også dette et meget stille skrik. Jeg lurer på hva han tenkte, han som fikk spikre opp denne lille plakaten for flere år siden

Det er vel lite tvil om at dette landet er i verdenstoppen når det kommer til hasj og marihuana. Så de som driver anti-drug kampanjene her nede er sikkert noen skikkelige fighetere 🙂

Så vet jeg ikke om dem her borte ser på cannabis som "drugs", eller om det mer er siktet inn på hardere saker. Uansett, i en gate der mariuhana lukten siver ut titt og ofte – og det myldrer av turister som nok ikke bare røyker petterøes. Så er det et litt "morsomt" skilt da.

Posted on

Touchdown Kathmandu

Landet i Katmandu i dag ettermiddag, her er litt film fra fly og biltur inn i byen.

Jeg har kjørt taxi her før, så jeg visste jo hva jeg gikk til. Det var såvidt den ville i gir og sutret seg opp de verste bakkene. Som dere ser så er veiestandarden temmelig lav også – så vi hoppet og danset bortover veien. Turen fra flyplass til hotell koster ca 40 NOK, mye mulig man kan få dette billigere men jeg ville nå egentlig bare komme meg til hotellet 🙂

I Nepal så fikser man visum når man lander, to papirlapper som skal fylles ut med standard greier.. hvem er du ? hvor skal du ? har du penger til å klare deg ?  – så for meg ble det “vet ikke”, “vet ikke” og “ja” :D….

Ja, å så må man ha passfoto med seg må vite – men her har jeg jo ingen problem, er det en ting jeg har nok av så er det passfoto. Jeg gikk for bilde versjon nr 1 som er vist i tidligere innlegg, jeg trenger å bli kvitt de bildene der uansett. Foruten papirer og bilder så koster visum 25 dollar (amerikanske dollar), kan betale med EURO også så jeg, å helt sikkert med Indiske rupi.. Når alt er sagt å gjort, å man har fått stått i kø noen minutter så får man da 15 dagers turist visum.

Forresten så er det helt grusom luftforurensning her, skulle hatt sånn munnbind som taxi fyren hadde. Eksos og dritt ligger tungt over hele byen, man kjenner det skikkelig.. Taxi fyren hadde forresten vært 4 år i militæret i India, HQ i Shimla, samt sett en del action i kashmir (som han sa det selv). Var visst ikke lurt å stikke til Kashmir alene uten litt planlegging å avtaler med lokale guider sa n’, egentlig like greit å ikke reise der i det hele tatt som utlending…. vi får se 🙂

Posted on

Opp opp opp!

 
Fra Shimla så kan man ta en ca 15 kilometer kjøretur videre opp til Kufri, her nærmer man seg da ca 3000 meters høyde. Utsikten innover Himalaya er helt utrolig, å heldigvis var vi også heldige med været.
 
 
 
Det bor folk overalt, hvor mange folk og timer som måtte til for å dra murstein og byggematerialer opp her er uvisst – men det må ha vært et solid stykke jobb. Man ser jo også at folk her er i stort sett bra form, de jogger oppover bakkene som det var ingenting – gjerne med svære lass på ryggen eller balanserende på hodet.

 
 
Dette var guiden vår, og de to hestene der var de som fikk jobben med å dra oss opp de siste ca 2 km til tempelet på Kufri. Hester å hester, det er vel mer snakk om ponny ellerno, ikke store sakene men de kunne bære tungt sa guiden så det var ingen problem. På hindi så sa han til sjåffisen min at “han der må nok få en frisk ung hest” 😀 haha, så jeg fikk dette oversatt da – å så trudde vel han guiden at han hadde fornærmet meg. Men det hadde han ikke, å så lo vi av det og så var vi kompiser :)

 
Yak okser, kunne ri på dem også. Bena mine skrapte nedi bakken – takket pent nei 🙂 .. De var der mye for at folk kunne sitte på dem å ta bilde da. Masse unger som gjorde dette selvfølgelig, ikke nok med at de fikk sitte på Yak oksen, de fikk også låne geværet av en av vaktene slik at de så ut som jegere ellerno. Det er jo helt hysterisk, små unger med svære gevær å greier…Men, Yak altså.

 
 
Dette er fra toppen, de mastene der er nok ikke noe religiøst – hehe – det er vel radio tårn tipper jeg. Har jo 3 år elektro utdannelse, å mener jeg så bilder av noen slike i skolebøkene… Nei nå juger jeg, jeg åpnet jo aldri noen skolebøker. De blå teltene der er da mat og salgsboder.

 
Utsikt fra toppen, helt i enden der er Kina. Jeg har lyst på en tur til Kina, visum kan være litt tricky å fikse lokalt her nede, men jeg skal forsøke.

 
Enda ett bilde fra toppen og området rundt.

 
 
Diverse boder og mat plasser.

 
 
Dette er selve tempelet på toppen. Det er en liten dør som man såvidt ser på det borterste bygget de, det er også en inngang litt lengre nede. Man kan gå inn i disse tempelene, men jeg føler egentlig ikke noe for å gjøre det – iallefall ikke på et så lite ett som her der folk genuint er der for å praktisere sin religion. Trenger ikke en dum nordmann tassende rundt med tskjorter fulle av hodeskaller og flammer å sånn.

 
 
Den orange stripen der var for ungene. De kunne sitte inne i en sånn oppblåsbar ball på toppen, å så ble dem trillet nedover i en fryktelig fart. Mye hyling å skriking :)

 
Hatter til salgs, merk også hvor happy han fyren er for å bli med på bilde :)

 
Dette var litt mere autentisk, flere av varene her var lokalprodusert i fjellene.

 
Lunsj!, jeg hadde 2 stk av dem der små der. Laget av potet og andre grønnsaker å servert med en skikkelig hot chili saus. Ordentlig digg!

 
 
For barna, house of horror – tipper det kansje var noe varmt inne i der. Ellers så var tempen temmelig OK, vi var jo såpass høyt oppe at det begynte å bli kjølig med tskjorte. Men solen var veldig varm, og jeg ble litt rød i trynet etter noen timer, skulle nok hatt no solkrem.

 
 
Plastflasker som de hang opp slik at folk kunne skyte på dem med luftgevær. Sikkert artig det – men det ser jo ikke ut. Generelt sett så er det mye søppel overalt i India, det finnes ingen plasserå kaste fra seg ting og heller ingen opplegg med folk som henter søppel ser det ut som. På vei opp fjellet så bare slapp folk fra seg flasker å chipsposer på bakken, i et så flott område så er det helt fælt å se på – fatter ikke hvorfor dem ikke setter opp noen søppelkasser ellerno, det skulle ikke så mye til før dette området hadde sett helt strøkent ut. :/

 

Bra tur dette da, morsomt med hest – selv om jeg ikke har ridd før så gikk det bra. Sikkerhet å sånn opp og ned fjellet på hest var ikke-eksisterende. Ingen hjelmer eller annen beskyttelse, falt du av så falt du av og da vil du i bestefall få litt skrubbsår å blod. 🙂 .. Ingen begrensninger på alder heller, små unger alene på hest langt oppe i fjellet, men de sa det stort sett gikk greit. Det var i all hovedsak oss overbeskyttede turister fra vesten som reagerte på det. hehe.

Har litt video fra dette også, skal se om jeg kan få lagt ut litt ila dagen.

Posted on

Wakey wakey !

Dem her, de er artige – iallefall klokken tidlige på lørdag morgen. Jeg vet ikke eksakt hva dem roper, men jeg tipper det er noe sånn som “DU! NORDAMNN I HUSET DER! NÅ MÅ DU VÅKNE! KLOKKEN ER 06:30!!” .. eller kanskje “JEG ER VÅKEN! SÅ NÅ MÅ ALLE VÅKNE!”

Det er ikke bare den ene, det er en hel bataljon av dem.

Dem selger jo greier da, frukt og grønnsaker, kopper og kar – det er vel også et opplegg for vask av hådklær og sengetøy. Så det er jo kjekt det – ut på verandane å gi ett vink så får man kjøpt appelsiner og bananer til frokost. Men de starter bare å ukristelig tidelig altså.

Det er en fyr, han roper ikke bare han blåser også i en sånn fløyte ting – sånn man bruker i bursdagsselskap til unger. Han selger også balklonger å andre party greier, å igjen – det er sikkert kjekt det. Men jeg har ennå til gode å se den personen som stormer ut rett etter soloppgang å sier “STOPP STOPP”, kan jeg få et snes angry birds ballonger og noen artige pappkrus!”

Må være tidenes optimist 😀 

Posted on

Hellige Apekatt Temple, Shimla

Hellige Apekatt, eller Jakhu Temple som det egentlig heter, ligger på en fjelltopp i Shimla – ca 2500 meter over havet. Som alt annet i byen så er det litt tricky å komme seg dit med bil, men heldigvis så har jeg en fryktløs sjåfør som drar denne toyotaen opp de smaleste grusveier.

Man kan gå, for all del, men det er jaggu et støkke opp fra byen altså. Rett opp på grusveier med noe trapper. Det finnes heldigvis et par bilveier som tar deg opp det allermeste av veien, iallefall slik at man korter ned et par timer på turen.

Vel fremme til foten av tempel området så kommer ikke de fleste biler lengre. Så da er det ut å gå, å det er høyt må vite – det er derfor man blir så fort anpusten, eller hetet det andpusten ? ..and liksom?. Uansett!, ved friskt mot – man har da gått trapper i Dubrovnik og skogsveier til pagodaer i Nepal – så satt vi igang på de ca 1000 meterene til toppen. Det rådet en viss skepsis i turlaget (meg å sjåffisen) om vi ville overleve dette, men vi hadde jo tidligere på dagen ridd flere kilometer på hest (mer om det senere) så vi hadde fått ett bra ego!.

Etter en, ja, 10-15 meter med klatring opp fjellsiden, så stoppet det en lokal dude i en mini versjon av en Renault Clio å lurte på om vi ville ha skyss opp ? .. Turen kom til å koste oss 100 rupi (en snau 10’r), penga satt løst – å sjåføren så vel tidlig at dette var penger i banken!
Vel oppe så var vi skjønt enige om at det var flott å kunne se dette stedet i sol lys, i stede for måne lys dersom vi hadde valgt å ta turen til fots. Klarte selvfølgelig å sutre litt på de siste 70-80 trappetrinnene inn til tempel området da. Men det er denne høyden vøtt, lite oksygen – det er jo ikke det at man ikke er i form ellerno.. Neida!
Dette er da tempelet til ape guden i hindu religionen. Det første som møter deg er en gedigen statue av nettopp han, halvt menneske, halvt ape – Hanumanji. Usikker på den eksakte høyden på denne statuen, men som dere ser så er den svær. På kvled/natterstid så er det lyskastere på den å man ser den fra hele byen og områdene rundt.
Utrolig flotte bygninger, men utsikt over hele Shimla og områdene rundt.

Her ser man da selve tempelet i enden der. Området KRYR av apekatter, de er overalt å man må passe på verdisaker – for her oppe så er det dem som er sjefer.

Hindu tempel på toppen.

En av vokterne som står ved trappene som leder opp til tempelområdet. Apekatt som passer på også der i armkroken til n’

Etter besøket på toppen så sto jaggu han som hadde kjørt oss opp å ventet på oss på bunnen. Vi var ikke vanskelige å be 🙂 

Posted on

No sleep til Shimla

Skulket unna 1 time på jobb her på fredag (ja, jeg vet, jeg er helt crazy) som den rebellen jeg er, for å få en litt mer smidig exit ut av Chandigarh før ettermiddags rushet satt inn. Denne helgen var satt av til Shimla, en by langt oppe i fjellene nord for byen her.

Turen tar ca 3-4 timer litt avhengig av vær, vind og trafikk men i all hovedsak så er det et spørsmål om hvordan man takler frykt. Veien ut fra Chandigarh er flott og fin, etter en stund så kommer man ut på en enda mer strøken 4 felt motorvei som er av en standard som strekningen oslo-mandal kun kan drømme om. Men veiene er nå en ting, asfalten er fin – men folk kjører jo akkurat slik dem vil. Den hvite stripen i midten er kun malt inn for dekorative grunner. Hester, kuer, motorsykler og biler – de kommer fra alle retninger og hastigheter, det tutes å vinkes.

Favoritten min i trafikken er fortsatt dem her kuene, herregud for noen arrogante kjøttklumper. Her suser man avgårde i 90-100 km/t, å så kommer dem traskende MOT trafikken i 1 km/t med et sånn “ja jeg driter litt i deg, dette er nemmelig MIN vei serru”-blikk . 🙂

Uansett så slutter denne motorveien når man begynner å klatre opp de ca 2200 meterene til Shimla, da er det over på en bred 1 felts vei som utelukkende består av svinger. Denne veien er bygget for motorsykkler, man blir helt sjuk av å se veien snirkle seg opp fjelenne. Lysten på å kjøre mottorsykkel forsvinner temmelig kjappt da, det er temmelig selvforklarende at man ikke kaster seg ut på to hjul her før man har gjort alt annet som må gjøres.

Har laget en video på litt vei kjøring, jeg ser jeg har en del å gå på ifb med filming å sånn… Men for de spesielt inntereserte da så kan dere jo se.. her skal også sies at trafikk å veier var temmelig rolig. Litt mer sånn ambience video ting, med lokal Indisk musikk seffølgelig! (hadde kun den ene mp3’n på maskinen – ikke spør!).. Blir strax en tur til Nepal, da skal jeg jaggu legge meg i selen for å fikse skikkelig film!

Jeg leide bil fra samme firma som kjører meg rundt på dagene her, 6-700 kr for 3 dager – det kan man sikkert få utrolig mye billiegere andre steder. Men han sjåføren min er sikker i trafikken å kjører kontrollert å rolig. Å det det er verdt en del, for det å være nervøs passasjer i bil ekke kult, det er jeg aldri med dem folka.
Kom oss da iallefall frem til slutt utpå kvelden til Shimla, temperaturen var nede i 15-16 grader å luften var frisk å deilig. Som sagt ca 2200 meter over havet – fullt av hotell å masse turisme. I all hovedsak Indisk turisme, men så en del engelskmenn å nederlendere også.
Det er kun en ting du spiser når du er på Mall Road i Shimla, å det er momo’s fra Krishna Bakery – det er så poppulært at de som regel blir utsolgt før kvelden er omme. Det er kun et utsalg fra gaten, må sitte å spise på en benk ellerno utenfor, men det er verdt det. Fryktelig digg! Spør etter “the momo place” å så sender dem deg her.

Mall Road er hovedgata i denne byen, det er en lang handlegate som også huser en hel del resturanter og pubber – eller – det finnes ikke “pubber” i dette landet, det er kun resturanter med øl servering. Men etter litt leting så fant jeg en plass over “Woodland” butikken, så for de som har tenkt å ta turen å vil sitte ned en time med en kald en så er da det plassen å gå. Etasjen over Woodland i Mall Street – bortimot en klassisk pub med bra stemning.

Mall Road er også full av gamle engelske bygninger, samt at den er utrolig ren og velholdt. Hadde jeg hatt litt vett så hadde jeg knipset noen bilder av de flotte mursteinsbygningene å den gamle brannstasjonen. Men lukk heller øynene å bruk fantasien :D. Det var også masse masse av apekatter som hoppet rundt i gatene og mellom bygningene, måtte visst passe seg litt for dem for de knabber mat og shiny things. Men kult å se dem hoppe rundt i gatene da, tikket inn som 9 på Indiana Jones skalaen. Mer om apekatter senere, der har jeg faktisk noen kule bilder fra et tempel.
Måtte ta med bilde av dette også, det er jo høyt oppe dette – så her er det litt vintersport på gang også. En del utfor på ski lengre oppe i åsen på vinteren..

veldig flott by, veldig flott. Mulig jeg må en tur tilbake hit. Man får også beveget seg litt, for det er i all hovedsak bakker og trapper det går i. Byen ligger på flere platåer med slike marked på hvert enkelt. Mall Road er da hoved plassen, tips for å komme seg kjappt opp her uten å gå en time eller to i trapper er å ta turen til Landmark hotell borti gata der, å late som man skal inn å spise middag. De har en heis som vipper deg opp 7 etasjer med direkte utgang til Mall Road.
Jeg hadde bil opp, men man kan også ta tog opp, fryktelig poppulære greier så man må bokke et par måneder i forkant. Turen tar ca 7 timer fra Chandigarh området og har da sluttstasjon i Shimla. Dette må rett å slett bare være en utrolig tur, jeg så togskinnene klamret seg til fjellveggen sammen med bilvegen på vei opp.

Posted on

Lunsj på jobben

Det er litt forskjellig opplegg med lunsj her nede, på kontoret i Bangalore så er det ikke kantine i det hele tatt – bare en plass med bord der man kan spise. Her i Chandigarh, som er et temmelig nytt kontor, så har dem da altså kantine.
De fleste folka har med sin egen mat i forskjellige små bokser som dem nuker i mikroen før de henter bestikk og talerkner å så slår seg ned. For besøkende fra kontoret i Norge eller Sverige så blir det som regel bestilt inn pizza eller noe annet europeisk aktige greier..
Men kantine altså, bare vegetar må vite, ingen nøff nøff eller mø mø… Ikke heller noe kykkeliky eller blubb blubb… Eh.. Man vil heller ikke få verken voff voff eller mjau. Linser, ris og bønner i forskjellige former er tingen..noen ganger potet greier, ja, potet greier – har ikke bedre navn på det.
Dette var lunsjen min i dag, ris, den brun-svarte tingen der er full av bønner og så er det noe gul aktig potetgreier på siden der. Med chapati (brun lefse sak, som er basert på linse mel…tror jeg). Uansett så er dette helt kul mat, jeg spiser egentlig hva som helst jeg. Men man savner jo litt kjøtt å greier da, sånn i det lange løp.
Jeg forstår det slik at de lokale vurderer kantinematen til solid rett under midt på treet :).. Det er vel derfor de som oftest har med sin egen mat. Jeg bare må ha noe annet av ogtil å da blir det noen sånn halvfriterte greier med noe potetsaker i, sikkert hysterisk usunnt men det må til av og til altså.

Denne her koster 3 norske kroner, så lunsj budsjettet mitt er ikke så gæli da 🙂