Turen går til Chile!

Da er vi vel fremme i Santiago, det var en ca 24 timer lang reise som gikk via London og Sao Paoulo (Brasil). Fly turene gik egentlig veldig bra, men det er trangt for to voksne menn i dem her små setene. Jens havnet bak en 13 åring med panama hatt, han prøvde å måke setet sitt hele veien ned i sovestilling med en gang, det gikk jo ikke for der var bena til Jens i veien… Guttungen var diplomat å informerte Jens om at han skulle sove og “Im going to sleep, this is the way it works here, accept it!”.. Etter korte forhandlinger ble virkelighetsforståelsen til guttungen oppdatert 🙂 Kort sammenfattelse av flytur: trangt, turbulens, fly mat, drittunger i panamahatt, kø, venting, kø. Men endelig fremme, 25 grader og skinnende sol. Utrolig digg, skinnjakker og hettegensere måtte av asap. Taxi inn til Ibis Providencia hotell, der vi nå skal bli boende frem til mandag. Ble noen timer med alene tid (noe som var et ønske allerede i london) på rommet før vi tok turen ut for å se om det var no liv…..det var det :). Vi vandret måløst rundt en liten time før vi gikk rett på en Rock&Metal Bar, KRONO, det var plassen sin. Vekker minner om gamle tut&kjør. Utrolig hyggelige folk, som vi sånn noenlunde klarte å kommunisere med. Hverken jeg eller Jens snakker et kløyva ord spansk, det samme gjelder for folka her nede som stort sett ikke snakket et kløyva ord engelsk. Men vi fikk samlet oss rundt felles forståelse av metallen! Hyggelig kveld, skal få lagt ut litt bilder ila dagen!

Dag 16

Da var det bye bye til Hotell Congress for denne gang, men først så ble det frukt og yougert til frokost. Jeg trur magen gikk i sjokk tilstand, hva! Ingen bacon i dag! Frukt!?.

Ingen store planer for dagen i dag, så vi sikter oss inn mot et outlet rett nord for Phoenix. Blir litt shopping av klær å sko et par timer før vi farter videre. Nå som vi ikke har sykler lengre så har vi gått til innkjøp av (matchende, hehe) kofferter – å man kan jo ikke reise hjem uten litt bille bukser å sko. Jeg føler jeg egentlig har gjort mitt på shopping fronten etter sporene å hatten i Tombstone, så det blir ikke så allverdens.

En liten time ut av Phoenix så ser vi skilt til Bumble Bee, kjapp sjekk på wikipedia forteller at dette er en ghost town så da svinger vi av. Overgangen fra interstate til landeveien ut til bumble bee er merkbar. Etter noen kilometer sier vi også farvell til asfalt å kjører resten av veien på grusveier. Det viser seg at selve Bumble Bee ikke er en ghost town lengre, det er flere av husene de nå bor folk i, dette er sikkert ifb med ranchen som ligger rett ved. Skiltet før byen forteller også dette, ” welcome to bumble bee az, est 1864. Population: 19 people, 45 horses, 161 cattle”.

Vi holder oss på samme grusvei videre, da den treffer interstaten etter en stund. Her er det et utrolig flottlandskap, å når vi kommer oss lengre opp i høyden så får vi en utrolig flott utsikt over hele dalen. Igjen, hadde bare dem her hotella hatt litt internett så kunne vi fått lagt ut dette. (jeg sitter på et 3g abbenoment som AT&T butikken fikk fikset for meg for en ukes tid siden..30$ for 3gig).

Vi ruller inn i Camp Verde godt utpå ettermiddagen etter en halvtime med turens første skikkelige regnvær. Damen i resepsjonen sier at dem har internett og vaskeri så allt er vell. Vaskeriet funket iallefall 🙂 .. Jeg gikk å pratet med henne om internett tingen da, skulle vist komme en fyr å fikse det for henne i morgen. Da våknet jobb genet mitt, å etter 10 minutt så sto jeg i datahallen, eller. Data kottet da, dem hadde iallefall et rack der.. Modem og ruter sto på et strykebrett der inne (pokkers greier at jeg ikke hadde med meg kameraet), men det vakke sjangs..råttent trådløst. Planlegger å selge inn Cisco løsning i morgen – haha! 🙂