Category: Ukategorisert

Nå er vi blitt skikkelig bakpå med blogging her, så nå må det taes et skippertak. Det har vært litt tricky også, for internett forbindelsen på stedene vi har overnattet på har vært helt elendige.

Vi tok ut fra Marble Falls standard tid, straka vegen mot Round Rock. Syklene må leveres til 12:00, det gikk forsåvidt greit – kun en drøy times kjøring inn til Central Harley Davidson. Det ble litt billigere en før å leie, denne gangen så hentet å leverte vi på samme plass. Hukæsker ikke helt nøyaktig men det kom på rett over 800$ med alt innkludert, Tom sin var noe billigere da men jeg husker ikke..600 kansje?

Vi hadde årna oss med leiebil rett i nærheten å fikk lempet inn alt stashet i en klassisk amerikansk muskelbil (toyta rav 4) :). Ennå litt merket av en hard kveld/natt i San Antonio så ble det ikke allverdens kjøring. Vi tok ut kursen mot Lubbock for en av turens kulturelle innslag, graven til Buddy Holly.

Våknet opp i Zapata, ikke stort mer å ta seg til en å komme seg ut på veien. Vi ruller som vanelig klokken 10:00, selv om det har vært ytringer om klokken 09:00, dette er da blitt møtt med forslag om 11:00… Så, 10 it is :). På veien gikk det i samme som i dagen før, sommerfugler! Klasket i panne å nese, kræsjet i kne å spredde guffe over ansikt. Heldgvis ga dette seg litt utpå dagen nå vi kom oss lengre inn i landet.

Målet for dagen var San Antonio, her har vi vært et par ganger før å vi visste hva vi gikk til. Turen opp gikk bra, blir stopp for å drikke vann og få på no solkrem – her kjøres det mye i tskjorte så man blir fort brent. Vi fulgte highway16 hele veien inn, å fant oss et hotell i gåavstand til byen.

San Antonio er en flott by, de har denne her river walk tingen sin som er full av resturanter og barer. Vi gikk for hard rock cafe som ligger midt i river walk. Det var vel også her det ble tatt noen avgjørende veivalg for resten av kvelden, ble en liten øl og så 2-3 mojitos hver…bluss!. Nede langs elven ligger det også en slik irsk plass, så etter middag så måtte vi innom der for en whiskey…å da var det vel egentlig gjort :). Det ble som seg hør å bør også en tur innom coyote ugly, å her kom vi i prat med masse hyggelige folk. Vi forsvarte norges ære i håndbak, iallefall for en liten stund… Her trur jeg vi sitter på usedvanelig mye bra billed materiale, så fort dette er gått gjennom sensuren så blir det lagt ut… Det ble sent å det ble stengt, vi kom oss tilbake til hotellet…tydligvis. Kul kveld! .. (det var vistnok politifolk vi hadde festa med, dem hadde konferanse ellerno.)

Dagen derpå var ikke helt topp, her valgte vi faktisk å rulle klokken 12!. Interstaten ut av san antonio var full av biler å lyder,,det var en del fælt da. Men så fort vi kom oss ut av byen så hadde vi en av de flotteste kjøredagene på turen med tanke på veiene. Vi tok innover mot Startzville og fulgte rundt innsjøen før vi fortsatte mot Wimberly. Så til Dripping Springs og Bee Cave før vi la oss på highway71 inn mot Marble falls. Dette var en utrolig fin rute for motorsykkelkjøring og annbefales på det varmeste!…sikkert enda mer stas om man ikke har vært ute til 02 natten før 🙂

Pizza hut fikset middag, å så var det soving til den store gullmedaljen.

Vi har tre forskjellige sykkler, men det er nå slik at verken Lars eller jeg har vindskjerm. Dette skapte et akutt problem den første dagen siden vi begge kjørte med vanelige solbriller. Så fort man passerte 50mph så ville dem solbrillene av, okke som, så vi måtte sitte med en hånd på brillene for å holde dem på plass. Nå er dette problemet løst med nye briller med strikk, men….

Sommerfugler! Herre min gud for sommerfugler det er i denne delen av landet, det vrimmler. Dette da i kombinasjon med manglende vindskjerm gjør at man utvikler en sjette sans for våre fargerike bevingete venner. De er jo ikke store, men treffer du en i 60mph så kan jeg love deg det smeller så tårene renner. Man prøver forsiktig å dukke unna det verste men det er nytteløst, bukser og sko er fulle av gul brun gugge.
Så er det også noen litt mindre kompakte sorte greier, de har en egen evne til å sikte seg inn på nese regionen. Både jeg og Lars har hatt et par solide treff med dem svina der :). De som er litt større treffer feks kneet, å sender en dusj av guffe opp i trynet. Noen lurer seg inn på siden av hjelmen, å man hører et kraftig bzzzz før det blir stille… Er den borte? Er den under hjelmen nå? 🙂

Dette var nå uansett bare en issue i all hovedsak langs mexico grensen, lengre inn i landet så er det minimalt. Sykklene i seg selv er meget bra å kjøre, å så er det litt stas med stereo da, holder oss til classic rock stasjonene. 🙂

Vi har lært oss dette med doggy bags nå, så frokosten ble pizza rester fra dagen før som man skyllte ned med motell brygget kaffe. Storveis :). Det var forsåvidt også bra at vi tok til vettet og kom oss hjem i en fornuftig tid dagen før, for det ekke no stas å sitte ..ja skal vi kalle det “sliten”, på motorsykkel.

Før vi tok veien inn til fastLandet så kjørte vi nordover langs øya helt til veien stoppa, her også lå sandynene langs begge sider av veien. Det var en utrolig flott kjøretur som vi har fått tatt litt film av også, vi får se om noen får tatt seg jobben med å klippe det til å få lagt det ut.

Så var det inn mot fastlandet igjen, her var det store planer om å hive seg på highway 48, men det fikk “vi” ikke helt til, så det ble vel en “prikk” på en stakkar det vel. I stede så ble det til at vi holdt highway100 inn mot Harling der vi traff 84. De siste dagene så har det blitt en del rett-frem kjøring. Veien ned til south padre feks var kun et langt stykke med rett frem vei, så når vi da traff 84 var det en positiv overaskelse. Denne veien følger Mexico grensen oppover og har noe mer svinger og litt mer landeveis følelse.

Zapata ble overnattings stedet denne kvelden, ikke akkurat verdens navle. Men dem hadde nå ledige rom og en resturant,det ble no taco greier som var sånn helt passe 🙂 .. Om dere sjekker “steak house zapata” på google, så kan jeg si at alle kommentarene der stemmer !

Da forlater vi Austin Søndag morgenen. Kursen går mot Corpus Christi. En by vi faktisk har vært i før. Var på bilturen i 2008. Da besøkte vi båten USS Lexington. Nå skal vi bare nyte livet der ved strandpromenaden.
Turen begynte på I35 til San Marcos, før vi tok av på Highway 123. Der ble førstre stopp Geronimo. Liten Texasby, ikke så mye å skrive om. Men vi har bilder av skiltet. Noen som hsuker Geronimo, Geronimo…, Meeeee.

Vidre til Gillett, Karnes, før vi la oss inn på Radisson Hotel ved stranden i Corpus Christi. Ble en stille kveld. Vi satt i Loungen på hotellet, tok noen Samuel Adams øl. Så ble det mat og leggetid.

Utsikt fra rommet mitt, mot strand og USS Lexington

Neste dag dro vi videre til Padre Island på nordsiden. Vi dro så langt veien gikk. Dette er da en vei ut i intet på en sandyne, med hav på begge sider. Mye strand, fulgeliv, og visstnok en plass for en type stor skillepadde. Vi overhørt også en historie om at de hadde funnet en død, strandet, slik stor skillepadde i Norge. Er jo bare et hav i mellom…

Målet er andre siden av denne avlange strandøya, som heter South Padre Island. Der er det en del turisme og liv. Men man må dra inn på fatslandet igjen, ta vei 77 ned mot Brownsville, for å komme til andre siden. Så vi satte kursen mot 77, og kjørte ganske hardt nedover. Litt utpå kvelden var vi på Flamingo Motell på South PadreIsland.

Huset ved siden av Motellet var en bryggepub. Så her ble det smakstester av alle 5 sorter husets brygg, samt en meget bra Pizza. Jeg og Trond dro videre på en strandbar, for mere øl, og kanskje en drink. Mens den gamle dro på motellet for å sove 🙂 Lite liv på strandbaren. Men ei Polsk dame serverte oss drinker med Rom i. Og det ble Red Stripe øl. Så hjem å sove. Trenger faktisk en god natt søvn, før man setter seg på en sykkel for å kjøre en hel dag.

Bilder fra bryggeriet