Where is Trond & Maren ?

Vi har tre forskjellige sykkler, men det er nå slik at verken Lars eller jeg har vindskjerm. Dette skapte et akutt problem den første dagen siden vi begge kjørte med vanelige solbriller. Så fort man passerte 50mph så ville dem solbrillene av, okke som, så vi måtte sitte med en hånd på brillene for å holde dem på plass. Nå er dette problemet løst med nye briller med strikk, men….

Sommerfugler! Herre min gud for sommerfugler det er i denne delen av landet, det vrimmler. Dette da i kombinasjon med manglende vindskjerm gjør at man utvikler en sjette sans for våre fargerike bevingete venner. De er jo ikke store, men treffer du en i 60mph så kan jeg love deg det smeller så tårene renner. Man prøver forsiktig å dukke unna det verste men det er nytteløst, bukser og sko er fulle av gul brun gugge.
Så er det også noen litt mindre kompakte sorte greier, de har en egen evne til å sikte seg inn på nese regionen. Både jeg og Lars har hatt et par solide treff med dem svina der :). De som er litt større treffer feks kneet, å sender en dusj av guffe opp i trynet. Noen lurer seg inn på siden av hjelmen, å man hører et kraftig bzzzz før det blir stille… Er den borte? Er den under hjelmen nå? 🙂

Dette var nå uansett bare en issue i all hovedsak langs mexico grensen, lengre inn i landet så er det minimalt. Sykklene i seg selv er meget bra å kjøre, å så er det litt stas med stereo da, holder oss til classic rock stasjonene. 🙂

Vi har lært oss dette med doggy bags nå, så frokosten ble pizza rester fra dagen før som man skyllte ned med motell brygget kaffe. Storveis :). Det var forsåvidt også bra at vi tok til vettet og kom oss hjem i en fornuftig tid dagen før, for det ekke no stas å sitte ..ja skal vi kalle det “sliten”, på motorsykkel.

Før vi tok veien inn til fastLandet så kjørte vi nordover langs øya helt til veien stoppa, her også lå sandynene langs begge sider av veien. Det var en utrolig flott kjøretur som vi har fått tatt litt film av også, vi får se om noen får tatt seg jobben med å klippe det til å få lagt det ut.

Så var det inn mot fastlandet igjen, her var det store planer om å hive seg på highway 48, men det fikk “vi” ikke helt til, så det ble vel en “prikk” på en stakkar det vel. I stede så ble det til at vi holdt highway100 inn mot Harling der vi traff 84. De siste dagene så har det blitt en del rett-frem kjøring. Veien ned til south padre feks var kun et langt stykke med rett frem vei, så når vi da traff 84 var det en positiv overaskelse. Denne veien følger Mexico grensen oppover og har noe mer svinger og litt mer landeveis følelse.

Zapata ble overnattings stedet denne kvelden, ikke akkurat verdens navle. Men dem hadde nå ledige rom og en resturant,det ble no taco greier som var sånn helt passe 🙂 .. Om dere sjekker “steak house zapata” på google, så kan jeg si at alle kommentarene der stemmer !

Da forlater vi Austin Søndag morgenen. Kursen går mot Corpus Christi. En by vi faktisk har vært i før. Var på bilturen i 2008. Da besøkte vi båten USS Lexington. Nå skal vi bare nyte livet der ved strandpromenaden.
Turen begynte på I35 til San Marcos, før vi tok av på Highway 123. Der ble førstre stopp Geronimo. Liten Texasby, ikke så mye å skrive om. Men vi har bilder av skiltet. Noen som hsuker Geronimo, Geronimo…, Meeeee.

Vidre til Gillett, Karnes, før vi la oss inn på Radisson Hotel ved stranden i Corpus Christi. Ble en stille kveld. Vi satt i Loungen på hotellet, tok noen Samuel Adams øl. Så ble det mat og leggetid.

Utsikt fra rommet mitt, mot strand og USS Lexington

Neste dag dro vi videre til Padre Island på nordsiden. Vi dro så langt veien gikk. Dette er da en vei ut i intet på en sandyne, med hav på begge sider. Mye strand, fulgeliv, og visstnok en plass for en type stor skillepadde. Vi overhørt også en historie om at de hadde funnet en død, strandet, slik stor skillepadde i Norge. Er jo bare et hav i mellom…

Målet er andre siden av denne avlange strandøya, som heter South Padre Island. Der er det en del turisme og liv. Men man må dra inn på fatslandet igjen, ta vei 77 ned mot Brownsville, for å komme til andre siden. Så vi satte kursen mot 77, og kjørte ganske hardt nedover. Litt utpå kvelden var vi på Flamingo Motell på South PadreIsland.

Huset ved siden av Motellet var en bryggepub. Så her ble det smakstester av alle 5 sorter husets brygg, samt en meget bra Pizza. Jeg og Trond dro videre på en strandbar, for mere øl, og kanskje en drink. Mens den gamle dro på motellet for å sove 🙂 Lite liv på strandbaren. Men ei Polsk dame serverte oss drinker med Rom i. Og det ble Red Stripe øl. Så hjem å sove. Trenger faktisk en god natt søvn, før man setter seg på en sykkel for å kjøre en hel dag.

Bilder fra bryggeriet