Where is Trond & Maren ?

Etter en natt med gansta rap å rusing av biler og beboere, så var endeli oppholdet over. Alle hadde overlevd natta, men det hadde ikke blitt mye søvn på noen. Det paret som bodde over meg var utsovet iallefall, for dem hoppet opp og ned i sengen i lang tid. 😉

Vi fyrte opp sykklene å ruste dem så bra vi kunne, håper han som kom hjem 4 på natta der våkna. Spany ut og så oss aldri tilbake, eller det ekke helt sat, for vi kjørte feil å måtte snu… Men etter det så så vi oss aldri tilbake!

Frokost på IHOP, egg,bacon sirup og pannekaker omhverandre.

Vi dunket utover highway 682 å måtte ta en kjapp stopp på isla del sol da noen gikk fra forstanden, å begynte å stille spørsmål om the navigator visste hvor han kjørte. Det kom ikke til håndgemeng ( flerecdager igjen da).. Frem til 699 som vi fulgte et lite stykke sydover til den stoppet i havet ( ligger noen bildervute på det). Historisk område med masse fancy hus og båter, lange strender.. Veldig fin plass.

Videre opp 699 (å vi passerte jo da også intersection 666, pokkercat jeg ikke fikk bilde av det), til Clearwater der vi krysset over til interstate for å komme oss til Tampa.

Intersate er jo ikke supergøy å kjøre på, men her som byene er så tette så er det drøyt mye lyskryss. Så 30-40 minutter kontinuerlig kjøring er en hyggelig forandring. Stort sett så kjører folk bra her, det har ikke vært noen skumle episoder, verken på highway eller interstate.

Eneste grunnen til at jeg måtte innom tampa er for å ta et bilde å kjøpe en tskjorte. Folka på jobben har vært der før, å uansett hvor mange steder jeg besøker i usa så blir det jo aldri så gjevt som TAMPA!!. Nå har jeg iallefall bilder å tskjorter fra denne byen til å holde ukesvis, så jeg håper jeg er med i klubben.(jeg så tilogmed convention center)

Vi var også innom en tur for å se på fisk… 🙂 akvariumet i tampa var helt grei, haier å greier, men ikke noe mer. . Masse fisk, å så hadde dem AC da, det aller viktigste. Var også no krigs skip der, men det var desverre stengt,,, neste gang!

Ut fra tampa ble det en transport etappe på interstaten til Ocala, fint vær å ikke så allt for mye trafikk. Ligger i ca 65mph oppover så milene går unna.

Det store denne dagen var jo å finne en dugende plass å sove uten å frykte for sitt eget liv, det fant vi også rett ved Ocala av interstaen. Red Roof, 59 dollar natta og helt topp standard. Tom gikk på øl jakt på shell stasjonen å fiksa en six pack, som måtte bøte med livet under simpson the movie . Fikk vaska litt klær å greier..

Neste blir daytona beach, turens korteste …tur 🙂 men den gidder jeg ikke skrive nå, for jeg har 5 corona i en bøtte med is på verandaen! 🙂

10 dollar ekstra for hav utsikt, det var det verdt 🙂

Dårlig bilde av pubben the independet. Mye bra øl og en ålreit plass å sitte å slappe av. Annbefales

Ja, glemte jo noe her, etter vi hadde sjekka inn på Crystal Inn (stay away!), så bestemte vi oss for å etterlate sykklene å eiendelene våre bak dører som såvidt holdt dagslyset ute, å ta en tur på byen!. Jeg tok med meg lommebok, mobil og pass. Har man de tre tinga så årner resten seg 🙂

St petersburg var en ålreit by, skulle gjerne hatt et par dager til her. Men vi fikk tatt en liten runde å sett litt. Jeg å lars tok hver vår dobble cheese burger, å etter det så var man vel egentlig klar for noen timer på øyet. Men! , vi hadde egentlig ikke så lyst til å reise på motellet, for det vakke no hyggelig der 🙂 hehe. Så ble en pils på en brewery pub, The Independet (Indie Bar), smuttynose ipa – bitter sak, men digg.

Remi skulle ikke ha noe øl i kveld, så han tok en øl 🙂 .. Ikke fikk han drukket den opp en gang, det satte jeg en stopper for – å jeg får ennå høre det gitt 😀

Ble litt trasking før vi tok taxi tilbake til motellet,,, herregud for et høl :)… Avsluttet kvelden med ” god natt, snakkes forhåpentligvis i morgen”

Yes! Da var det utsjekk av motellet i cape coral, hadde vi vært klar over hva som ventet oss så hadde vi nok satt mer pris på kvaliteten ved holliday express inn.

Det ble taxi på meg opp til harley fort meyers, der Jeff hadde fiksa bremselyset mitt som igjen årna opp i denne andre lampa som lyste. Jaggu hadde jeg ikke fått en ny fothviler også, å så var hele sykkelen vaska. Dem har steinkontroll på kundeservice her..

Vi fortsatte på US41, som også heter Tamiami trial, nordover. Målet var i utgangspunktet Bradenton rett over Sarasota, å da iallefall ikke bruke noe tid i Sarasota der dem skjøt et par folk fra england her om dagen.

Som alle andre dager er det skikkelig varmt, å det topper seg midt på dagen da selv den minste stoppen blir uutholdelig. Vi prøver å kjøre en snau time mellom pauser, å da på hver stopp så går vannet ned på høykant. Etter noen flasker vann så er det en runde med faktor60 (noen av oss er nede i faktor 30 nå).

Vi tok oss en lengre stopp i Venice for å sjekke ut stranda også, flott plass. Vi var vel de eneste der med sorte tskjorter og langbukser, å svetten rant – men det var ialleall en liten bris der, å grei utsikt 🙂 .. Selve byen Venice var flott, tok en tur ned gata å så litt på folk. Vi måtte evakuere inn på en cafe med AC, “no food – just drinks!”, hun som serverte oss hadde aldri bært så mye drikke til et bord før. Is kaffe, vann, juice…

Veien oppover gikk bra, vi passerte kjappt sarasota og bradenton. Veien inn til St petersburg var utrolig flott, vi tok intersate 275 over fra fastlandet å kjørte over en gedigen bro som var fryktelig høy 🙂 kult. Så var det å finne riktig exit å greier.. “865 ikkesant!?”,,, “neei, 685 var det da??” … ” dette er da sør ?.” osv osv.. Men… I AM THE NAVIGATOR 🙂

Anyway, the road to hell, å “hell” fannt vi.

Crystal Inn, herregud for et høl. 40 dollar natta, å vi fikk se på et rom først. Så helt “greit” ut, men nå var det vel en grunn til at dem viste det. Bildene fra mitt rom har jeg lagt ut tidligere, det var nasty greier, haha. Det toppa seg vel når vi traff de andre beboerne, vi var de eneste som ikke hadde en afrikansk oprinnelse ( det jevna seg forsåvidt litt ut ettervert, men bare litt). Cannabis lukten var meget fremtredende å det var ingen problem om man ville handle, gangster rap’n kom og gikk gjennom natten. Folk rusa på biler å spant rundt.. Var ikke helt i komfort sonen vår noen av oss tror jeg.. Men arti sånn i ettertid da 🙂 …herregud for et høl 🙂

Før alle problemene med sykkler og mobiler og det meste, hadde vi faktisk planlagt en hviledag i Cape Coral. Rett og slett en dag uten kjøring. Dette passet jo bra, da jeg ikke ville kjøre en meter til uten at jeg hadde pålitelige frambremser.
Dagen etter stod jeg opp og tringte Eaglerider Miami og fortalte om problemene, og at jeg hadde funnet en Harleysjappe i FT Myers, 15 minutt unna hotellet i Cape Coral. Han sa at det var bare å få sykkelen dit, så ville de fikse det. Så jeg reiste dit på morgenen, fikk forklart problemet, og de skulle se på den innen et par timer. Så jeg tok Taxi tilbake igjen, og begynte jakten etter ny mobil. Fant ei sjappe som solgte brukte mobbiler, og fikk meg en som ikke var låst til et Amerikansk mobilselskap, til overpris…
Etter noen timer ringte de tilbake å sa at sykkelen er klar. Dette gikk veldig fort, og veldig bra service.
De hadde da byttet både skiver og bremseklosser på begge sider forran.

Trond var avgårde for å besøke noen slektninger i familien hams, før han også leverte inn sin sykkel. Han hadde da en bremsebryter som hadde hengt seg, slik at bremselyset var på hele tiden. Og dette igjen ga noe feilsignaler til styreelektronikken i sykkelen, slik at det lyste i noen varsellamper hele tiden. Sykklene ser like ut som de gjorde i gamel dager, men elektronikken er på plass 🙂

Lars og Remi vandret rundt i Cape Coral og bare slappet av. Dette kunne vi se på leggene til Remi utpå. Her lukta det svidd gitt, hahaha…

Ellers så ble det litt middag utpå kvelden, og rett i seng, for videre kjøring dagen etter. Sykkelen til Trond ble ferdig tidlig neste morgen, så vi var avgårde i normal tid ut av Cape Coral.

Yes. Vi må ikke glemme kvelden vi hadde på en lokal pub i Cape Coral. Etter vi hadde satt fra oss sykklene på hotellet, var vi klare for å glemme alle problemer med sykkler osv. Så vi vandret litt rundt i gate ved hotellet. Vi hørte musikk fra flere steder, og tenkte at dette er jo bra. HELT til vi kom fram. Jadda, her stod karaokemaskinen og spydde ut gamle hits, men karaoke DJ-en sang for full guffe. Er det en ting vi kanskje ikke er så glad i er det slitsom karaokebarer. Så vi gikk videre, og kom til en ny, helt lik bar. Hmmm. er dette alt…
Men det var nå slik at karaoken skjedde på utsiden, og inne var det forholdsvis normale forhold. Så vi gikk inn på den andre eller tredje plassen. Tok noen øl og satt og skravlet litt. Så kom GINA (the wathever lady). Her snakker vi dame med mere mannstemme enn Anne Grete Prøys. Og en attitude du skal lete lenge etter, i norge i hvertfall. Im bored, let’s get out of here, and back to my home… hehe. Hun var en klasse for seg selv. Hadde masse unger, vhert gift 4 ganger. Var nå i sin siste skillsmisse. Hun haqdde ingen problemer med å brette ut litt om livet sitt. Hun var også forbanna på ei anna litt ybgere dame der, som prøvde å stjele showet. Dette var et syn…
Vi kom også o kontakt med en annen fyr, samt brorern til Gina. Ble sagt i allefall at det var Broren. Han andre fyren vi kom i kontakt med var en skikkelig hyggelig fyr. Husker ikke navnet på han. Kanskje noen av de andre gjør det?
Vel er ikke så mye mere å si om denne kvelden, enn at det er artig å havne på en ikke turistplass, med lokale folk :). Bilde av stedet og folkene, skal jeg prøve å få lagt ut snart.
Her er etpar bilder:

Gina…

Remi og kuul dude…

Akvariet i tampa, terningkast 4