Rett borte ved der vi bor ligger det en relativt stor vanlig dagligvare, masse kule greier og alskens utvalg av ting og tang. Bildet under her er vel i all hovedsak sprit/sake.
Dagligvaren på hjørnet.
Wired Cafe, Shibuya
Om man først skal opp å se på dette lyskrysset her oppe, så må man ta turen innom Wired Cafe også, den ligger da sammen med en to etasjes bokbutikk. Å her sitter man med en drink eller mat mellom bokhyllene, alle bøkene er da til salgs og utvalget er veldig bra. Masse kule rare bøker.. Continue reading “Wired Cafe, Shibuya”
Litt byvandring og parker i dag
I dag tok vi turen nerrover til sentrum for å se oss litt om å komme oss til denna Imperial hagen / palass tingen som ligger 6-700 meter fra Tokyo sentralstasjon. I dag må det ha vært noe spess på gang i OL, for dem hadde kobla opp noen store skjermer og vist blant annet en mulig finale i boksing og så var det no svømming. Par småbiler med mat og øl, leker for barna å sånn.
Vi kom oss opp til parken da, dette bildet under her er av det ene vakthuset, i sin tid så var det totalt 6 stk av dem her og akkurat dette fungerte også som slott når dette hadde forsvunnet i en brann for lenge siden. Som man ser så har dem også en solid vollgrav forran parken og slottet (slottet ligger langt baki der å var egentlig ikke så mye å se på, masse vakter å sånn, kongen bor jo der).
Det er jo ikke en park dette, det er vel egentlig en hage. Så det var masser med plaketter og grier som forklarte hvilket tre dette er, hva heter denne blomsten og så videre. Det var ikke så allverdens med bygg og gamle templer etc.
Små koslige stier som man kunne ta som avstikkere, veldig forseggjort park med masser av forskjellige greier.
Dette er bilder fra området rett ved det gamle tehuset, litt mere sånn typisk japansk hage man tenker på. Med masse fisker i vannet og små elver og broer.
Dem fiska her vrimlet det av, svære saker som tydligvis likte seg i varmen.
Statue fra Tokyo sentrum under,
Etter parken så måtte vi sette oss ned ved denne lille ølbilen fra Far Yeast brewery, testet alle de tre forskjellige typene. IPA’n og Golden var vel favorittene.
Bildet over og under her er fra dette kjente lyskrysset som man ser på tv hele tiden. Når det blir rødt her så blir det rødt i alle kanter og det lesser ut med folk, no helt fryktelig med folk. Dette ligger da rett ved Shibuya togstasjon, å på samme linjen som vi bruker for å komme hjem, så det var en kul stopp og vi fikk gått over å sånn.
Det var også en litt kul bok-bar på toppen av bygget man ser på høyresiden av bildet over der. Skal se om jeg kan grave frem noen bilder derifra, trivlig plass.
Nå er vi tilbake i leiligheten igjen, etter en liten snack på den lokale resturanten. I morgen er det ut på nye eventyr!
Nytt nabolag i Tokyo
De første dagene vi var i Tokyo så bodde vi med Daimon området, denne gangen – når vi nå er tilbake så har vi brukt AirBnB og fikset oss en liten leilighet som ligger i Taito området – rett ved Uguisudani togstoppen på Yamanote linjen… veldig praktisk det altså.
Vi bor rett bak det der store hvite huset der på en måte. Det som er spennende ser jo at nå vi skulle finne denne plassen, det er jo en leilighet ikkesant – med husnummer å sånn, ikke et hotell med forståelig navn. Så gikk vi ved alle lysene mans ser bortover der, å der var det masse hotell du, men sånn timeshotell da.. ikke sånn turist hotell for å si det sånn.
Vi fikk heldigvis hjelp av en lokal dame som googlet å fikset å viste oss riktig sted over veien, airbnb addressen var feil når man slo det opp på google maps.. “tourist should really not be here” sa hun i dette timeshotell området .:)
Asimo film, fra Miraiken i Tokyo
Her farter han rundt vøtt.
Tokyo Diver City
Etter teknisk museumt turen vår nede ved sjøen så var det bare en kjapp spasertur bort til en svære robot ifølg googlemaps, så – det var jo ingen tvil. Se på den a’! Så drit kul, skikkelig gjennomført, det var nesten så man ventet på at noen skulle skru på strømmen å den skulle begynne å bevege seg.
Det der kjøpesenteret var likt alle andre kjøpesenter, men vi måtte jo innom for litt ac og mat – å så var det egentlig lovet en takterasse som vi aldri fant, men dem hadde en strøken arcade med masse masse spill.
Fullt!, å så ikke bare dem her grab-spillene der man prøver å løfte opp bamser å greier. Det var alskens saker fra Tekken til 3-4 forskjellige SuperMario spill, meg og Maren spillte et der man satt inni en svær boks med hver sin støvsuger og skulle suge opp spøkelser på skjermen !?, Mariokart, og en Mario OL sak.
Men så var det dem andre automatene da, de som man må bruke tokens på. Sånn, egne arcade mynter, ser ut som en tynn norsk 1 krone.
Man fikk ut noen never med dem her tokene for en hundrelapp eller to lokalt. Å så var det bare å sette seg til, det gikk mye i sånn skyve-penger-ned saker da, men man “vant”jo mye mer. Man lesset på med mynter og folk satt med svære bøtter og isbokser fulle av tokens.
Her, dette var stas. Fiskespill, 10 tokens – å så kastet man virtuelt ut snøret og så på skjermen om man fikk noe, bet det – så måtte man rulle inn ihf!.
Ludvig her vant jo 280 tokens på en kjempefisk, det er jo en del. Så, kanskje cashe ut ? Men nei – det er ikke mulig å cashe tokens ut i penger, dem har man bare rett å slett. Kan ikke bytte det inn i ting heller, men man kan bruke det til å spille mere for da. rar greie 🙂 Men jeg forstår det, det var veldig stas å sitte der når det bare lesser ut tokens.
Svær arcade, er du i Tokyo – sjekk ut denne, går flere av arcadene i Akihabara en høygang !
Miraiken, Tokyo
Litt sen start i dag, vi var hjemme sent i går etter en liten traskerunde. Vi har jo også sjekket inn på vår nye leilighet. Mer om det senere ! 🙂
I dag er vi på “teknisk museum”, veldig fancy greier. Å så fikk vi kjørt monorail også, ned til havnen hvor dette området ligger.
Det er den faste utstillingen og så en spesial utstilling som nå er “Ninja, hvem var dem?”. En del er nok for litt mindre unger, men akkurat som teknisk museum så er det masse for de voksne også, det er blant annet en del robotarmen og show med den kjente roboten Asimo, det var stilige greier. 1300 yen for å komme inn, men skal man bare se og ikke inn i noen av spesial utstilling tingene, så er det bare å gå inn gratis.
Denne utstillingen var veldig forseggjort, det er små metallkuler osm representerer menneskeliv, gullkuler som representerer karbondioksyd – å så store orange baller som representerer katastrofer..vulkanutbrudd, sykdom, atomeksplosjon.etc. Hvordan dette da hang sammen, og det ene kunne påvirke det andre. Så var det 6 stk forskjellige vegger rundt dette som viste hvordan man kunne forebygge og komme ting i forkjøpet. Veldig flott lagt opp, å så hadde de en gjeng i blå vester som gikk rundt å forklarte folk hva dem så å sånn.
Jeg synes den store kloden de hadde hengende mellom 5 og 6 etg var noe av det flotteste i hele bygget. Den viste da et live bilde, eller bortimot live da, av jordkloden. Hele greia var bygget opp av flere mindre skjermer og det var en utrolig flott effekt der den hang. Den var også med i en presentasjon hver annen time, der de “spolte” tilbake i tid og viste annen info på den. Nesten verdt hele besøket å sitte å glane på den der.
Her hadde de også en modell som illustrerte hvorndan internett fungerer, med addresering og ruting å greier. Flott sak det der også, fire “pc”‘r som sendte meldinger til hverandre ved bruk av forskjellige kuler som representerte forskjellige delere av ip pakken.
Robotoen Asimo var ute å showet, den beveger seg veldig flott og kunne sparke ball og danse. Temmelig imponerende når den hinker bortover gulvet på ett ben.. da er det mye motorer og gir i sving gitt.
Se den kule kloden a,,, sinnsykt kul!
Siste svette dag i Kyoto
Da, var siste dagen i Kyoto kommet i morgen skal vi på ande-nebb toget straka vegen tilbake til Tokyo og forhåpentligvis en del kult stash der. Det er jo ennå masse vi skal sjekke av listen før vi setter oss på flyet hjem.
I dag var vi (jeg og Maren jaffal!) oppe grytidlig, at the break of noon, for å komme oss til Fushimi Inari-Taisha. Dette er en helligdom som er ranket (3 år på rad faktisk!) som nr 1 hos Tripadvisor, så om man skal sjekke ut noe i Kyoto så er det vel like greit å gå for førsteplassen!
Det er ennå en solid varme, ingen skyer og bra med luftfuktighet. Så selv om man kunne kastet seg på et tog å gått litt, så ble det en taxitur bort siden det ikke er så dyrt allikavell. Vel fremme så ser vi jo at vi ikke er de eneste som tar turen hit i dag – men det vakke “helt krise” liksom, det var bra med folk men ikke smekkfullt. Det var da altså steikende sol og grisevarmt, så vi sjoppet inn en del vann og greier før vi begynte første klatringen mot palasset som ligger opp den lille bakken på øverste bildet.
Lite visste vel jeg, at den lille bakken der bare var småtteri i forhold til det som var i vente.
Svart skjorte, svarte bukser..skinnende sol, ingen skyer. Oslo sjakk klubb har sendt støttemedlemmet sitt på tur igjen ! 🙂
Plassen her har historie fra 700 tallet og selve shrinet/helligdommen-bygningene har historie fra 900 tallet. Så dette er bra gamle saker.
Det var en del fotoforbud her også selvfølgelig, det er tross alt troende buddister som trasker her. Å det er bønn og ritualer som foregår sikkert døgnet rundt.. det er ingen stengetid her, heller ingen inngangspenger, det er bare å møte opp.
Selve inngangspartiet var fullt av statuer og bygninger, det var også fremføring av gammel japansk musikk og folk la penger i kasser og ringt med bjeller hengende fra tak.
Så begynte gåturen oppover ås-siden, gjennom dem her ikoniske pilarene som lager en lang sti oppover til fjelltoppen. Turen er grei nok den, det går oppover i trapper og noen flater – men det ekke klatring liksom.
Men du store allverden hvor varmt det var, på bildet over her så har vi vel bare gått opp et par sett med trapper. Men det renner av meg, det fantes nesten ikke et vindpust og dette kombinert med skikkelig varme og sikkert 10.000 trappetrinn gjør sitt… det var helt avsinding varmt og det dryppet fra skjorten min. Bøttet nerpå med vann.
Varmt som det var, så tok ikke det bort noenting av den kule opplevelsen da. Man går gjennom dem her evinnelige gangene med pilarer på begge sider, helt orange – å s snur man seg rundt å ser de japanske tegnene som er skrevet på andre siden. Dette sammen at man går inne i en skog, sånn typisk japansk skog om man vil ? sånn høye tynne trær liksom..som på film.
Vi holdt bra tempo oppover vil jeg si, det var også flere muligheter itl å stoppe å sette seg litt. Det var også flere små steder på veien som solgte vann og mat samt noen enkle turist greier. Å så også det som buddistene bruker av stearinlys og lykkeønskninger på papirlapper og små trestokker ..etc.. Religiøse artikkler.
Igjen altså, jeg forstår hvorfor dette er ranket osm sight nr1 i Kyoto fra Tripadvisor, det er en helt spesiell stemning å traske opp trappetrinnene med historie tilbake til 700 tallet, midt i skogen. Utsikten var også tidvis helt utrolig flott når man kom ut i en klaring der man kunne se ned til byen.
Maren med Kyoto i bakgrunnen og på vei ned igjen på det andre bildet.
Vi hadde bommet bittelitt på tiden, for det var en ca 2 timers drøy tur opp til toppen, å så snaue to timer ned igjen på samme stien med et par alternative veier. Så vi stoppet opp oppe på siste rasteplass, gjennomvåte av svette (eller meg iallefall) og med småslitne ben. Heldivis så hadde resturanten her oppe åpent for brus og is (mat servering startet senere). Så det ble softis og en halvliter vann før vi stablet oss ned igjen.
På bildet under her så var jeg gjennombløt av svette, tilogmed baggen min begynte å ta til seg fuktighet. Sikkert 70 grader i solen, men det var helt digg det – så lenge man satt helt helt stille og spiste is,
Turen ned gikk betraktelig fortere da, og vi tok også en litt annen rute og fikk med os masse av de forskjellige mindre helligdommene og statuene på veien ned. Fult av dem her revene ogs, overalt – de er da over hele området og en i mytologien kjent som budbringere.
Masse fancy statuer og spennende steder langs hele ruten.
Her ser man dem her revene, med røde smekker.
