Posted on

Uroligheter i Ukraina ?

Landet i Ukraina på fredag, direkte fra Stockholm snaue 2 timer i luften – easy – sovende og sikkert snorkende. Ingen andre som hadde noen papir i hånden så jeg gamblet på at det ikke var noe papirkjør for å slippe inn.. så igjen, det virket ikke som det var så veldig mange ikke-russisk-talende på det flyet utenom meg da ? 

Ja – Ukrainere er en av dem her gruppene som klapper når man lander. Kjente jeg hadde lyst til å klappe selv også, for det var en spektalulær landing av Ivan med 45 grader på nesa når bakhjula tok nerri. Over heia med grøftelysa på…for å si det sånn, men det gikk bra – welcome to Ukraine!
Uansett så tasset man ned til passkontroll, ingen papir nødvendig for nordmenn i det hele tatt. Jeg prøvde meg på høy diplomati og engelsk – om han kunne være så trivelig å stemple på en av midtsidene i passet mitt der det er en side som er nesten tom.. “huh?”. DUNK!.. Stemplet på siste siden – så da er det passer ferdig, får ikke inn flere visum. “Thank you” 🙂

I 1991 så sa Ukrainere at nok fikk værra nok, erklærte seg uavhengige fra Sovjet og heiste flagget. Dette skjedde 24 august og er derav en temmelig viktig dag – 17 mai * 10 og noe mer ladet. Det er jo ikke bare kos, gøy og morsomt her i landet for tiden.
Jeg har pratet litt med folket på kontoret vi har her nede, å det er jo temmelig ordna forhold her. Det er i sør-øst det er issues,  så der er det nok ikke sikkert det er så lurt å stikke med mindre man er spesielt interesert. Men uansett så er jo Kiev hovedstaden, og det er stor nasjonaldag – så jeg fikk beskjed om at man kanskje kunne passe litt ekstra på den ene dagen…de hadde hørt rykter om at ting skulle skje, men 99% sikker så skjedde det nok ingenting. Anyway..
Bortskjemt som man er så sto det en fyr med lapp på flyplassen og bil ventende utenfor. You speak english? .”No”.. “Ok”. Turen inn til byen på nja, 30 minutter ellerno, var overaskende. Dette er da en utrolig strøken by – himmel og hav. Rent og pent, svære parker og dem her store statuene og bygnigene som dem er kjent for. Fikk litt sånn Munchen feeling på en måte, men annerledes – sommer sol og blå himmels. Nais! Så en del Lada’r på veien inn, men ellers så føltes det temmelig europeisk med svære breie veier i god stand. Trudde liksom ikke det skulle være så strøkent som dette.
Hotellet mitt heter no greier, jeg kan ikke uttale det og jeg gidder ikke finne mailen slik at jeg kan kopiere inn navnet. Men det ligger midt i “karl johan” liksom, rett – rett – ved denne plassen der de brant biler og bygget barikader for noen måneder siden. 
Bagasjebæreren på hotellet, eller Solstrålen som jeg kaller n’.:
Å det er jo litt sært da – å tenke på – at her var det skikkelig action for meget kort tid siden. Molotown cocktails fløy over brennede bildekk og snuten sto med masker og skjold. Man ser ikke noe rester av dette nå, annet en noen blomster og lys på gatehjørner samt noen av blitzerne (nei de ekke blitzere, men den typen folk da – du forstår) som trasker rundt med skikkelige oppskrapte ben og armer – og ennå litt sånn sprettne og raske i gangen på senvirkningene av adrenalin og hat. Jeg skulle knipset bilde av noen av dem, men jeg gjorde ikke det…

Smart antrukket i amerikanske tskjorter og jakker, faen – jeg eier jo ikke noe annet, så tok jeg til gaten selv for å jakte middag og øl. Liker dem amerikanere her ? Jeg har heldigvis det Norske flagget som cover på iPhonene min… liker dem nordmenn her ?? Dumpet ned på Shato som er en bryggeripub her, anbefalt fra kompis i gamlelandet. Ved siden av meg så satt det tre stk snydens drita folk – dog i meget bra humør og meget bra oppførsel med tanke på en promille på 4.9!.. Hey, a American! Hi man – where in US are you from ? .. I am frøm Nårwai ! . Ah men da kan vi snakke norsk da vøtt, bergensere – selvfølgelig. Av alle ting så klarte jeg å finne 3 drita bergensere etter 15 minutt i Kiev. Hva dem gjorde i Kiev ? Jo dem var på horetur for å pule, ingen blygsel der i gården. De hadde masse detaljer også, men vi hopper over det. Avtalte å møte dem senere på kvelden – må du ikke tru jeg klarte å GLEMME det da gitt ? ha! hva girru meg. :D,. Dem driver med risky business da, Ukraina grisebanker flere afrikanske land i antall hiv smittede og ligger vist nå å vaker på rett under 2% smittebærere… uten at du trenger å bruke det tallet i en eksamensoppgave.
Shato er bra plass, digg øl og bra mat. Satt der i flere timer og så på folk, for det er bra med folk her for tia – de ruster jo opp til denne nasjonaldagen. Utpå kvelden så tok det helt av, å jeg vet ikke hvordan jeg skal forklare det.. Men det var noe helt sjukt! med militærfolk der – de kom marsjerende så det dundret mellom bygningene mens dem sang og ropte på russisk/-ukrainisk. 

Uniform og gønnere …

Etter dem så kom bilene, beltevogner og svære raktett-utskytings-biler og alskens annet som kan brukes til å ta livet av andre folk. De virker klare for det meste dem her – du store allverden. Temmelig bisarr opplevesle å sitte der med en pils når hele hæren marsjerer forbi. Å så er det jo dette språket da – det høres jo litt sånn, spooky ut – man har jo referanser fra filmer å sånn fra 80 tallet.

Hele tiden mens det marsjerte folk og krigsmaskiner ruset oppover gaten, så var det god-god stemning på høytaleranlegget med både sang og prat. Må vel ut i morgen å prøve å ta noen litt bedre bilder ser jeg  ja.

Se på det der a!. Hva skyter man med slike a ?
Posted on

Meny

Hva tenker man på liksom ? Når man setter inn et slikt bilde i en resturant meny ? 😀

Fra Backpackers, sector9, chandigarh

Posted on

Verdens høyeste cricket bane.

I Chail, Himachal Pradesh, så ligger verdens høyeste cricket bane. Den ligger på ca 2400 moh omgitt av furuskog, og er i dag i all hovedsak i bruk av militærskolen som hoder til her.

I åsene rundt banen er det ikke så veldig tett bebygget, å de som bor der ser ut til å holde seg til fruktdyrking. Men det er vel andre ting som også dyrkes lengre inn i fjellene der – borte fra allmannsvei.

Flott utsikt, dette da med denne cricketbanen i ryggen.

Selve banen er altså gitt til staten/militæret og brukes ifb med skolen de har der oppe. Det er ingen offesielle cricket kamper som spilles her lengre, å det er vel ikke den helt store turistmagnetene heller. Men – verdens høyeste er verdens høyeste, så vi måtte jo ta turen når vi var i nabolaget.

Det er ikke lov til å gå inn på banen, men så igjen så er det vel ikke så allverdens mye å se der inne da – men for spesielt intereserte så har man selvfølgelig bilder da!

Det er dyttet inn diverse treningsgreier her, det var også sånne ting som de alltid løper i på filmer, Når de skal ta opptaksprøven til CIA å sånn.. marines.. hoppe over vegg og rulle under piggtrå. sånn bane ting..

Bildet over er et historisk tre, det sto ikke mer en det.. Historic Tree.. ok.

Dette er borderline kunstfotografi. 😀

Been there, done that!..check!

Posted on

Tjall i India !

Det heter ikke Tjall, men det høres sånn ut – Chail. Et lite sted oppe i fjellene ca 5 mil fra Shimla i staten Himachal Pradesh, ca 2200 moh. Det er et sted man besøker for å se på palasset til en gæren konge som het Bhupinder.

Bhupinder vøtt, han er det masse historier om. Han høres ut som en spess fyr, dem sier han hadde 365 koner – så her snakker vi nok om en skikkelig energibunt. Jeg har blir fortalt en del historier flere ganger, å en av de bedre er når n’ kjøpte seg Rolls Royce.

Det er litt sånn mis-match om hva som skjedde. Den ene historien forteller at Bhup’ her var på beøk hos noen engelske aristrokater/kongelige og ble fortalt at han ikke var skikkelig konge, fordi han ikke hadde så gjeve kjøretøy som dem.

Den andre versjonen går på at han ved et tilfelle besøkte utslags stedet for Rolls Royce, og når han forespurte detaljer på topp modellen – kjappt ble fortalt at dette var noe ikke han hadde råd til uansett. Å man skakke fornærme en Indisk konge vøtt’. Så han kjøpte 3-4 rolls’ toppmodeller – fikk dem shippet hjem, der kappet han taket av dem å brukte dem til å transportere mat til dyrene og fjerning av avfall på gården. haha. Veldig bra.

En annen historie om han her, han hadde sett seg ut ei jente da – men må du ikke tru at hun overhodet ikke var interesert. Så hun fikk på en eller annen måte sagt nei til denne fyren, men dont get mad – get even, som dem sier. Så han hadde visstnok fått tak i en skulptør, så han handlet sporentreks inn større kvanta med med marmor og ba kunstneren sette igang. Så da fikk han satt opp en statue av demme dama da på torget i byen….naken. hehe, ja det var sikkert fælt for a’ dette – men, hehe. ja. 🙂
Så, han var ikke helt i det gode selskab i Shimla – der engelskmenna holdt hoff. Han fikk vel egentlig beskjed om å holde seg unna. Så han bygget seg dette palasset i Chail – bildet under.

Chail Palace:
Flott svært bygg på toppen av Chail, svær hage med egne tennisbaner og flere mindre hus til tjenerskapet og alle konene sikkert. Vrimmler av apekatter her nå, rolige krabater – ikke så aggresive som de ved monkey temple i Shimla. En kjent Indisk film ble spillt inn her også, 3 Idioter heter den, har ikke sett den – men det må jeg vel gjøre nå.. Vi var også 3 stykker på denne turen, så 🙂

De to rommene man ser på toppen i front her var de dyreste, ca 17.000 rupi pr natt, men det er vel mere å betrakte som leiligheter en rom. Stedet var fullbooket, så jeg måte ta til takke med et vanelig rom som ligger på ca 4000 rupi pr natt. Standaren er helt ok – å så er det jo litt sånn added value med tanke på stedet man bor.
Utsikt fra rommet, masse apekatter da – men fikk ikke med en eneste en på dette bildet. Viktig å lukke vinduene når man skulle sove.

Seng, hard som stein.

Peis og bord, trivelig rom.
Det er her man er, det er ingen by man kan traske rundt i. Men stedet er så fint at det ikke er problem å svi av et par dager her. Billiard rom, bar og en helt kul resturant. 
Baren:
Noen bilder fra området rundt “palasset”:
Man kunne leie frittstående hytter også, så-dær standard.

Party hytta på enden av stien, for utdrikkingslag. Så veldig sliten ut innvendig.

Det gikk lange stier innover i skogen. Nesten som å gå i skogen hjemme i Norge, likt men annerledes da. 

Ikke helt ulikt Norge da ? 

Skikkelig behagelig sommervær her også, som en god norsk sommer. 25 grader pluss – frisk luft.

Vi tok turen mot Log Huts

Tennis banen, tommelen min er også med i bildet.
Bilde tatt fra enden på plenen mot hovedhuset, man kan skimte skinnene til mini-jernbanen for barn til venstre der. Dette området er åpent for alle, ikke bare gjester av hotellet, koster 100 rupi for adgang, da kan man også traske rundt inne på hotellet.

Kafe’n på plenen, steng inntil videre – så ikke ut som dem hadde planer om å åpne den med det første.

Utsikt fra siden av hotellet, straka vegen ned. Desverre var det litt overskyet når vi var der, som det ofte er uansett, ellers så kan man se snøtoppene innover himmalaya i horisonten der.

Live and let live.

Apekatter, fullt av dem.
Inngangen til området, 2-300 meter kjøretur innover der så kom man til hovedhuset.
Selve hotellet/hovedbygget bærer preg av en del slitasje, men alt i alt temmelig bra. Det er nok i all hovedsak indiske turiser som kommer her, men ifølge eieren er det alltid innom noen utlendinger iløpet av høysesongen. I resepsjonen så kan man også kjøpe diverse suvernier greier, her går det da mye i sjal, tepper og metallfigurer som viser forskjellige mytiske figurer.
Kjempefint bilde av resturanten, ikke kjempe utvalg. Men dem hadde da omelett iallefall. Men du finner feks ingen vin her, det er hovedsaklig matchet mot indiske turister.

Ref plakat under så er da dette da produkter fra “tribes india”, så de skal da ikke stå å pushe kina-import å slik. Mye fine ting, det store er vel da feks dem her yak-ull teppene som er temmelig flotte. ca 3000 rupi for 200×80 cm. Ble noe shopping her, jeg skal jo snart hjem så jeg må jo dra med meg litt gaver å sånn da.

Men altså, flott sted – annbefales å ta en tur her for et par dager. Sitt i hagen med en pils og test ut litt lokalmat i resturanten. Ja – jeg SIER det, men jeg gjorde det ikke selv da, ble vel mest spising fra continental menyen. I nærheten av dette stedet finner man også verdens høyeste cricket bane, skal vippe ut noen bilder av den senere. 

Posted on

Sadhupul, India

For å komme seg til Chail så må man forlate vei 22 og svinge av ved Kandaghat, veldig viktig å ikke falle for fristelsen til å svinge av rett etter Solan for veien der er ikke bra. Uansett så er det ikke mange kilometer å kjøre da, men det tar tid – veien her er enda smalere en hovedveien opp til Shimla.

Det er skikkelig grønt og frodig når man kommer oppover i fjellene, dette bildet her er vel på ca 1600 meter – og det er hovedsaklig slik hele tiden oppover. Når man bikker 2000 så begynner man å se mer og mer “furu” å sånnt da. 
Men altså, sånn ca halveis til Chail så treffer man Sadhupul, en bitteliten plass som tikker og går på grunn av at det er en perfekt plass for en pause på turen lengre opp. Ordet “pul” i Sadhu-pul, er hindi for “bro” forresten, så det er her man kan krysse over elven Aasan.
Calcutta steel, 1904.
Bra med bro da, men tingen her – på dette stedet er litt sært. For her er det tradisjon å ta en stopp for noe å drikke og en matbit. Å så kan man sitte midt ute i elven på stoler som er satt opp der. Tenk deg hvor lett det er å selge dette til turister da ? For man får jo automatisk litt bilder i hodet, asurbllått vann som sildrer nedover dalen, fisk som hopper og servitører som løper til og fra med kaffe og kaker.. nuvell.
Dette her bla litt for mye å ta unna uten å komme med en og annen slengbemerkning. For det er jo ingen tvil, de sitter i en elv av søppel. Ikke sjangs om jeg setter bena mine i den elven der, skjer ikke.

Se bildet over der, tenk om de hadde tatt det stedet over elven og satt på et lag med maling og satt ut noen bord. Kanskje murt opp en liten plass forran der. Eller iallefall – fått noen til å ta unna det grøvste av mennesklig avfall. Det ser jo faen ta ikke ut

Elven vil jo til tider stige mye mer en dette, å det er ingen tvil om at det vil samle seg opp en del drit her. Men hvorfor i alle dager er det ingen som gjør noe med dette ? Nå henger det vel sammen med at folk stort sett ikke ser ut til å bry seg.. de har jo et mye mer avslappet forhold til forsøppling her nede.

Det er ingen søppelkasser her, så igjen om det hadde vært det – så er det ingen som tømmer de søppelkassene. Folk gikk opp og ned stien og bare kastet fra seg på bakken. Herregud for en håpløs greie. Man kan jo selvfølgelig ikke få gjort så mye med selve vannet her – men området rundt kunne jo vært så utrolig mye finere om de bare plukket opp litt drit. akk!
Rar plass det der… Men, jeg fikk sett noe nytt da. Det er ikke ofte man ser harley’er her, det går i Honda eller Roayal enfield. Men her var det to stykker som hadde parkert den nye Harleyen.. Jeg kunne jo googlet å sjekket dette litt, det har jeg ikke gjort, men jeg mener dette er Harley Street (750 cc). Denne driver de å pusher ut på det indiske markedet nå, den skal vist også være produsert her nede.
Litt kul sykkel egentlig, med reim – ikke kjede, det ser man bortimot aldri her. Priser har jeg blitt fortalt ligger på ca 4,2 lakh. (Lakh er hundretusen. Så 1 lakh rupi er 100.000 rupi, for norske kroner kan man i dag bare trekke fra en null.) Så denne her sykkelen ligger på ca 42.000 Kr, ny..

Fikk ikke noe skikkelig bilde av det, men den hadde screaming eagle potte, så denne var nok noe dyrere en standard modellen her nede. Men flott sykkel da, med en av de største motorene – man ser en og annen 550 cc fra Royal Enfield av og til, men somregel er det 350′ hele veien.