Hotellet vårt, Mangrove Resort Hotell, ligger rett ved kanten til nettopp en sånn mangrove skog. Utsikten ned til havet er kjempeflott og egentlig skulle vi vel ha leid en båt å kjørt en liten tur utpå der.
Der ser jo egentlig ut som en vei den lille stripa med sand på bildet under, men det er nok mer å regne som en strand. Når havet står på sitt høyeste så står jo mye av dette under vann. Lengre ute så ser man kritthvite strender og asurblått hav – men det er en illusjon.
Jeg og Remi passet på å ta turen ned til denne mangrove skogen når solen var på sitt varmeste. Det var sjukt varmt, helt sjukt sjukt varmt. Det er også et mysterium for oss begge at hotellet ikke hadde bygget en bitteliten sti ned til denne plassen – vi var helt sikkert ikke de første turistene som ville ned å titte. Vi fant en vei da – nå kommer det ikke så veldig bra frem på bildet – men det var temmelig bratt ned de sand dynene der, veien opp igjen hadde nok blitt tøff.
Se dette bildet her, det er da fra den sandstripen dere ser øverst på de første bildet. Søppel – i lange baner, tomflakser og brusboker, hagemøbles og tepper. De er ikke noe flinke til å ta med seg søppla si i dette landet – det er ikke Indiske tilstander, men dog. Her finnes det iallefall muligheter til å kvitte seg med søppel – så dett er folk som bare beint ut gir faen.
Bildet nedenfor her tok jeg mest med tanke på etterspillet av min og Remi sin forsvinning. Nå var det ca 1000 grader i skyggen og garantert fullt av sveveslanger og ninja alligatorer i buskene her. Så jeg tenkte at dette bildet ville være fint for politiet på en av de første pressekonferansene. “Ja, vi har konkludert med at dem tok den første å beste veien ned til stranden. Denne påstanden bygger vi på funn gjort på en iPhone som ble skyllet i land noen kilometer lengre nede langs kysten”. Latterlig varmt, men nå var det ikke så veldig langt å gå da. Lurer også fælt på når dette vannet kommer opp så høyt da – det så ut som det hadde vært tørt her en stund. (løp litt krabber rundtomkring da, sånn små små noen)
Vel fremme så fant vi fort ut at det vi trodde var en kritthvit sandstrand og asurblått hav ikke hang helt. Det var mer en helt fin leire-gjørme ting som dekket hele stranden – som gjorde det litt tricky å vandre opp og ned der.Men litt kult da, skulle hatt den der båten asså.
Ved middagen senere i dag så så vi at vannet faktisk var ennå lavere, så den øyen man ser rett ut der kunna man nesten ha gått tørrskodd til. Sånn teoretisk da, det var denne gjørme-leire tingen.
Ingen krokofanter eller ellediller, bare litt småfisk i vannet og småkrabber som pilte rundt. Det var ikke engang fluer.
