Morgenstund i Karratha, kaffe og internett. Satser på å rulleavgårde om en times tid til Port Headland. Ikke så lang tur i dag, ca 22 mil nord-vest.
Kaffekopp i solen, sammen med 20-30 fluer.
Noen vei bilder mot Karratha
Lang tur i dag igjen, snaue 55 mil i sol&varme. Fikk kommet oss avgårde i en helt ukristelig tid, klokken 8 ja. Og begynte å spise kilometer med en gang. Lange evinnelige rett frem strekker hele dagen, men terrenget ser også ut til å endre seg litt og vi begynner å se litt mere kuppert når vi nærmer oss Karratha.
Rød sand og minimalt med vegitasjon…å så varmt varmt varmt. I dag har vi vel også vært nærmest å gå tom for bensin. Nå har vi jo en ti liters kanne med oss for sikkerhets skyld, men allikavæl. Rullet inn på (jan det ha vært Nanutarra??) bensinstasjonen med måler som viste at jeg hadde 2 kilometer igjen å kjøre. Nå er jo ikke dem målerne helt 100% da, så jeg hadde vel en liter eller kanskje 2 igjen. Men stopper man midt ute i ingenting her så er rådyra gode altså.
Nærmere Karratha så begynner gruvedriften å bli domminerende, samt noen steinbrudd og gassverk. Ikke like mye tursime som litt lengre sør. Bildet nerrafor var vel to snaue timer fra Karratha – som du ser så er det skrevet på både engelsk og australsk. Det er vel sikkert en del tilreisende arbeidskraft her i området.
Litt kult bilde, fra langt ute i ingensteds. Skulle tatt det med en litt vassere kamera.
Noen timer før vi kom frem så var det lunsjstopp på roadhouse. Vi har engetlig bare sett slike i hele dag, totalt øde strekning. Å så 3-4 roadhouse med bensin og no mat spredd uttover 55 mil vei.
Denne plassen lå i absolutt midten av ingenting, den hørte til en “by” som er så liten at jeg ikke finner den på kartet. Det var en gruveby, altså det bodde vel bare folk der som hadde med gruvene å gjøre. Overalt så var det kun folk i slike gule vester som vi skulle se i hele byen også. Det er ingen som reiser på ferie her vøtt..
Se på den burgeren der a,,,mmmmm,,
Nei men altså uansett – vi er fremme i Karratha, sjekket inn på motel med både AC og kjøleskap så det er stor lykke. I morgen er det kun 22 mil til neste stopp – så det bør gå temmelig radig oppover.
Mini Grand Canyon
Veldig mini grand canyone, men dette er da et av dem helt sikkert uttørke elvene fra hine håre dager. Svær kløft som skjører seg lang inn i landskapet fra kysten rett sør for Exmouth (Yardie Creek Nasjonalpark område).
Parkerte sykklene å tok ut i sommervarmen, uten vann og solkrem selvfølgelig. Vikinger vøtt.
Det kommer sikkert ikke så greit frem i bildet over, hvor varmt det egentlig var. Men jeg kan si at her passer det å bruke beskrivelsen “jævelig varmt”. Hysterisk lunt.. Bildet over er det siste jeg fikk tatt med kameraet på mobilene, for den ble overopphetet og ville ikke fungere lengre. Jeg for min del hadde valgt sort anntrekk denne dagen og flere av mine funksjoner begynte også å bli svekket jo lengre inn jeg kom.
Det så ut til at gopro kameraet mitt funket greit da, står å kopierer nu!, så.
##legg inn video her##
Remi var like bak meg og har fortalt om en kenguru han jaget rundt nede i smeltedigelen her. Jeg så ingen kengisser men det var utrolig med fugleliv. Det er litt rart, for ellers så er det ikke så allverdens med lyder langs veiene eller nede ved strendene. Men her inne var det et skikkelig leven, litt kool.
Det var en slags sti innover dalen, merket med slike store hvite pinner som var naglet fast til noen steiner. Bildet over her er når jeg er på vei ut og opp, kameraet hadde fått kjølt seg ned også. Som du ser så at det overhodet ingen store hvite pinner her…..heldigvis så fant vi en bak busken til høyre der. Motorsykkelsko, ingen vann og ingen solkrem – kjempeplan! Gikk så fint atte.
Skare på grus, T-Bone Bay, Exmouth
Skulle vel helst hatt en enda større støvsky bak Remi her, men noe erre da. Usikker på tempen når vi filmet dette, men tipper på en ca 35 grader. Han kommer da kjørende inn de 100 meterne fra Tbone bay til visitor center for nasjonalparken.
Litt fra Exmouth
Sjekket inn på motell i Karratha nå i dag, det har vært noen mil siden sist delvis grunnet råtten internett forbindelse. Denne Micromax telefonen jeg pleier å bruke som access punkt vil ikke spille heller, den nekter å gi meg 4G hastigheter. Så jeg har dyttet Telstra kortet inn i pc’n, å den gidder man jo ikke dra frem ved en hver stopp.
Når man da endelig kommer frem til dagens mål, og møter utsikten fra rommet slik som bildet over. Så forsvinner nok siste rest av motivasjon også.
Bildet over er forresten fra Exmouth, det var byen vi kjørte til etter Coral Bay, ikke lange kjøreturen ca 15 mil nordover. Den turen gikk ikke via North-West Costal Highway (Highway1) i det hele tatt, vi fulgte mindre vei direkte opp. Kjapp tur, det er veldig mye rett-frem og dersom det er noe annet, så er det helt slake svinger der de ber deg sette ned farten til 80 eller 90 kmt.
Sånn resort hotell dette, med dyr øl i dyre resturanter. Men så var det jo også fryktelig behagelig da, tidligere på dagen så stor jeg som sagt å pusset tennene i saltvann.
Exmouth ligger helt i nord enden av denne odden (svær odde da) som stikker ut fra fastlandet. Her så det ut til å gå mye i fisk å sånn – i tillegg til turisme. Hotellet vårt lå rett ved havnen der båtene dro ut på morgenen for å jakte torsk..eller, snapper er visst tingen her. Alskens typer med snapper.
Sportsfisker på bildet nedenfor tipper jeg, grådig lange fiskestanger.
Inngangen til havnen i Exmouth var skikkelig konstruert for å gi ly for uvært. Ikke noe sånn helt utenom det vanelige det da, men det de hadde gjort her var å fortsette å grave. Så det gikk kanaler langt inn til boligområdet ved siden av og bak hotellet. Nesten bygget opp slik som man ville gjort med veier til hus, men her var det altså kanaler. Så hvert hus fikk sin egen brygge og båtplass. Så ut til at det ikke var billigste stedet å bo i byen da.
Her må jeg jukse litt også, låne fra google. For bildet jeg tok av dem her kanalene ble jaggu ikke bra. Så passer vel flyfoto bedre for å vise også da. Hotellet vårt lå da ved stranden der på høyresiden – gammelt bilde dette, så det var ikke så mye som var bygget ennå.
Vi hadde to dager her, så da fikk vi brukt en dag innom nasjonalparken også. Exmouth ligger på østsiden, å parkveien gikk, eller det gikk jo ikke – den går der fortsatt, ned på vestsiden. Kystlinjen i Australia er helt strøken, men går mye i det samme da; sand og strand.
Vlamingh Head Lighthouse, et av de få stende vi kom oss litt opp i høyden.:
La til dette bildet mye for min egen del, ting som må googles! AIS og AMSA
Litt bilder fra kysten nedover:
Flotte veier, asfalt hele veien ned til det bildet man ser rett over som er slik en gorge – kløft, dal, ravine ting. Vi hadde en gåtur inn en slik en tidligere på dagen også – driver å ser om jeg kan få ut en video av det etterhvert. Kjøringen med sykkel neddover her var fin også – det gikk ikke bare rett frem, ble iallefall litt svinger og greier.
Nå får vi sjå om filkopiering snart er ferdig, så kan jeg vippe ut litt bilder fra denne trasketuren vår inn i denne ravine/kløft tingen.
Backpacking vs Man
Jeg fikk ikke tatt noen bilder av dette backpacking stedet, for det utartet seg litt i går. Vi opererer jo med konstant fredag, men i vanlig tidsregning så var det vel lørdag i går. Å derav en stor hurradag for folket på Club Backpacker.
Det skal de ha da, de hadde et greit område rundt bassenget, med bar og billiardbord å sånn.:
Det ble en sen kvled, jeg byttet bort sykkelen min med et fly – sang irske protest sanger med irene å godsnakket med de engelske for å glatte over. SAAAAAM MISSILIES.. IN THE SKYYYYY!
Når dem stengte ned her så bar det rett til stranden, heldigvis holdt jeg meg langt unna båter denne gangen. Ingen skader skjedd.
Men helt ok plass, tingen er jo bare at dette er det absolutt billigste alternativet som finnes før telt. Det vanelige problemet med at det ikke er varmtvann i dusjen var her byttet ut med at det ikke fantes kaldt vann i dusjen. Det var også bare saltvann i kranene. Så på morgenen i dag, med en litt tyngre fest ennå friskt i minnet, så var det ut å pusse tenner i lunket saltvann. Jesus hadde sine lidelser i påsken, men det har jaggu vi hatt også altså.
Ja – jeg vet ikke om alle har sett denne videoen til Primal Scream – Country Girl, om ikke så foreslår jeg at du kommer de gpå youtube å sjekker den. Uansett så fikk vi oppleve live versjonen av den jenta i går. Det var iallefall det første jeg tenkte når jeg så a’, Fikk kun ett bilde desverre – når hun prøver å fiske opp stolen hun nettopp pælma i pool’n. What do you do ? .. Im a baker!! sa hun, tenkte ikke noe mer på det før vi var innom bakeren dagen etterpå for frokost – hun hadde nok ikke beste dag på jobben,
Ikke mye kjøring i denne byen, det ble tid til laxing på rommet og en liten tur på stranden.
Første langtur og Coral Bay
På fredag, i går da, så hadde vi turens første langstrekk. Rett over 58 mil fra Monkey Mia til Coral Bay, fælt langt. Vi måtte først ta turen tilbake til Overlander ved highway 1 før vi kunne forsette på hovedveien nordover, her var det også bensinfylling til randen – går man tom utti her så blir det fort et lite prosjekt uttav det.
Det er skikkelig øde, ikke tegn til begyggelse eller noenting – men det er noe trafikk da, så det er jo litt kjekt i tilfelle noe skulle skje.
Lite å fortelle om turen egentlig, vi lå på ca 120 kmt hele veien – i 40-43 grader. Det er en rar følelse å lukke visiret på hjelmen helt igjen å så oppleve av det faktisk blir “kjøligere” en å kjøre med det halvåpent. Samtidig så kjører vi også med jakker og bukser allesammen, men det går faktisk greit – det er kun når vi stopper at vi må vrenge av oss jakkene ihf. Hjelper en del med å beskytte fra solen også, for den brenner temmelig hardt.
Bensinfylling og turens dårligste lunjs i Carnarvon.
Litt sånn maurtuer som begynner å poppe opp langs veien nå også, det skal visst komme flere av dem lengre nord.
Fremme på Nigaloo Club Backpackers, Coral Bay, rett etter 16:00. Dette er jo da som navnet sier – en backpacker tyoe plass, så standarden er vel ikke den helt store. Vi har 3 dobbeltrom hver – uten dusj/dass og til Remis store fortvilselse, ingen kjøleskap. Litt AC problemer var det også – samt at jeg fikk en ferdigsovet seng som desperat trengte nye sengetrekk. Årna seg da – vi fikk tilogmed en gratis øl hver i baren siden vi hadde hatt litt issues. Sinnsykt hyggelige folk som driver denne plassen da.
Vi var jo dehydrerte som fy etter den lenga turen, så et par øl måtte til. Fosters, Victori Bitter og Melbourne Bitter, Emu Bitter – samme øl – forskjellige bokser.
Skal hive ut litt bilder av denne plassen etterpå, høydepunktene må vel sies å være fellesdusjene som ikke har kaldvann men lunket saltvann (jepp – det er ikke ferskvann i dusjen) – hysterisk skittne tepper og muligheten for å høre på naboen som kvitter seg med gårsdagens kebab mens du selv pusser tennene.
MC kjøring i Francois Peron National Park
En liten videosnutt fra meg og Remi sin test av sand kjøring, litt trening her og kanskje litt lettere sykkler så skulle dette gått unna. Vi kom oss som nevnt ikke så veldig langt inn, kun til denne saue ranchen. Etter det så var det dypere sand og mindre vei – så der hadde vi nok ikke hatt sjangs.
Varmt da – det er det jo hele tiden. Sikkert masse ulumskheter ute i ørkenen der også. Hang advarsels skilt før vi kjørte inn i parken som fortalte om alle de farlige dyrene.