Posted on

Litt bilder fra Monkey Mian og Denham

Fremme ved Monkey Mia Resort godt utpå ettermiddagen, dette er vel et av de bedre stedene vi skal bo på iløpet av turen, bare vent å se på billedspesialen fra Nigaloo Club Backpacker om en dag eller to – det vakke helt samme standaren gætt. Men her annkom vi til palmer og strandbar, selvfølgelig stengt resturant – men det begynner vi å bli vant til.. Australia, stengt, sånn er det.
En bråte med emu’er som trasket rundt på området, og tildels på veiene rundt Monkey Mia. Det hang skilt inne på hotellområdet som sat at: Dersom du skulle komme i krangel med en emu, og den bestemte seg for å begynne å bli voldelig – så ville da denne emuen bli “destroyed”. Terminert, eller ødelagt – den ville altså bli skutt tipper jeg. Nå tviler jeg på at Emu’n forstod det skiltet, men det er vel blitt lært dem ved å statuere eksempel vil jeg tru. Fredelige fuggler da – de ble også servert i resturanten borti gata.

Enda en emu over og under der, emu overalt.

Utpå kvelden måtte vi teste de lokale delikatessene, dette var noe de kallte “mojito”. Ble noen av dem…

3 more mojitos mate!

Lett frokost dagen derpå, mojito er jo veldig mettende – sikkert derfor man ikke hadde mer matlyst.

Vi hadde hver vår leilighet rett ved stranden, med egen uteplass og greier. Fantes overhodet ikke wifi dekning der da, dette var fordi leilighetene var “hurricane prrof”. Så – det erjo bra DET da.

Bildet under, utsikt fra rommet. Ikke galt det..

Monkey Mia er jo ikke en by, det er bunn å grun en nasjonalpark med et hotell. Ca 2 mil unna så ligger Denham som da er byen folket bor i når dem ikke – tipper jeg – jobber i turistnæringen. Bensinstasjoner og 15 minibanker som ikke funker – samt 15-20 resturanter som er åpne mellom 17:00 og 17:25 hver dag for middags servering. 

Vi fuler egentlig så fort vi ser en benser, det er jo ikke stort problem her ute mot Monkey Mia og Denham – men lengre inn i landet så er det langt mellom dem. Så vi fikk kjøpt oss en 10 liters dunk på butikken her – så har vi til når vi står fast i ørkenen lengre nord.

Denham coastline..(coastline høres litt mer snasent ut enn kystlinje lizzom)

Ved inngagen til Francois Peron, national park. 3-4 kilomter utenfor Denham. Jeg har sett dette på andre parker også, de er ubemannet, å så har dem slike skur som dette der man registrerer seg selv. 6 dollar for å komme inn – men vi skulle nok lest å sjekket litt i forkant her. 

Veiene var sand – fin sand, så det å dra sykkler på godt over 200 kilo innover her var ikke lett. Det var noe asfalt/stein dekke i bunnen – men der det tittet opp av sanden av og til så var det jo igejn såpeglatt. Så det gikk ikke fort innover, var et par situasjoner der man vel egentlig skulle ligget med nesa dypt nede i sanden, men heldigvis så gikk det bra da.

Noen kilometer inn i parken så kom man frem til første stopp som var en gammel saue ranch – saue stasjon trading place stop thing. Her innså vel jeg og Remi (ja for nå var det kun to) at vi ikke kom lengre. Her sto folket i 4hjuls trekkerne sine å slapp luft ut av dekkene for å klare veiene videre innover. Vi måtte bare innse at det var huit men ikke lengre.
Men, man fikk da sett en utmerket saue ting da.

Øde som fy, i gamle dager så var det bare sauer her – samt noen helt få arbeidere. Så, da, ja, man kan vel bare TENKE seg situasjonene som utspillte seg her etter noen flasker av den lokale hjemmebrenten. “In the dessert no one kan hear you baah” – Old sheep saying, anno 1748.

Realtivt stort område midt i ørkenen, sikkert bygget her på grunn av tilgang til grunnvannet. Liten grønn oase i midten av ingenting.

Remi i myggnett, jeg har kjøpt jeg også. Det er bortimot umulig å traske rundt på dem her stedene uten noe slikt. Det er så sykt mye fluer. Å så ser det jo så utrolig kult ut også da!

baah! BAAH!… hold still!.. haha, neida altså – eller jodda altså, sauebødenr vøtt 😀 
Jeg har en liten videosnutt fra kjøreturen inn her også, skal få mekket til noen klipp å legge ut. Men det går såpass sakte at det nesten er flaut – ingen av oss har jo noe veldig erfaring med kjøring på slikt underlag. Vi mener vel at trikset er å holde farten oppe – men det er store tunge sykkler, så tipper den over i stor sand dyne så er det ikke bare bare å løfte den opp heller.

Posted on

Monkey Mia, delfin titting

Tingen med Monkey Mia er dem her delfinene som kommer helt inn til stranden for å få mat. Det var visstnok en marinebiolog (sikkert en marinebiolog) eller en park ansatt som begynte å mate delfinene, å så ble det en ting uttav det. Delfinene, smarte dyr vøtt, plukket sikkert fort opp rutinen for gratis mat og kommer nå daglig inn til stranden for å få fisk av de rare menneskene.

Når man leser litt om dette stedet så får men jo en ide om dette med å se delfiner på nært hold. Å det er jo , flott det, men det var vel så som så egentlig.

Man får beskjed om at delfinene kommer inn ca 7:45 på morgenen, å når man kommer der så har dem sperret et tau over stranden å man må opp på en platform å stå i kø (du ser den platformen bak der). Der får man sikkerhets informasjon om mating av delfiner – samt beskjed om at det kun er 2-3 personer som faktisk får lov til å mate dem.
Så er det ned i vannkanten, og den ellers åpne stranden der man kan traske som man vil (dersom man bor på resortet der da, som har tatt litt eierskap i hele området) får man beskjed om hvor langt ut man kan gå – samt at man må stå på rekke slik at alle kan se. Det er kameraer og videokameraer ad mass, go pro kamera på stang for å komme over folkemassene….naah. Sikkert stas for ungene, men er du over 5 år gammel så er det bare over hypa svada.

Men altså – herregud – stedet var flott det. Men denne delfin tingen var tullete, skal legge ut litt bilder fra plassen ettervert. Det ble både øl og mojitos utpå kvelden vi annkom – å det var jo det som var tingen, for dette bildet over er jo fra 07:45 på morgenen, etter de nevnte øl og mojitos..og gt. Så man la jo ned en liten effort i å komme seg opp.. å så varre så mye folk a gitt ! 😀 

Posted on

Back online og stromapolites

Da er jeg “endelig” på nett igjen, de fleste stedene vi har vært innom har vært helt episk elendige på wifi. Nå er det jo ikke så hysterisk viktig å være på nett hele tiden, men man er jo litt vant til det. Jeg begynte med et Vodafone sim kort som jeg kjøpte i Perth, håpløse greier med elendig dekning (funket ok i Perth da, men ikke når man kom ut av byen). Nå gjorde jeg det som ble annbefalt fra dag 1, kjøpte Telstra sim kort, å nå ser det ut til at jeg kommer til å nyte 4G hastigheter resten av turen. bank i bordet)

Men, nå som jeg først er online så tenkte jeg å legge ut litt bilder fra “the stromatolites” ved Hamlin Pool rett ved “inngangen” til Shark Bay. Dette området er på verdensarv listen og hele kysten er full av diverse greier å greier. Men dem her stromapolites tingene er hoved greia da. Vi kom jo opp highway 1 fra Monkey Mia, å så tok vi av til venstre rett etter Overlander – som i all hovedsak er en bensin stasjon. Hamlin Pool ligger bare noe drøye kilometer opp veien.

Noen av de, eller DE, eldste livsformene på jorden. Flere millioner år gammle og omtales gjerne som levende fossiler. Så det er vel dem vi stammer fra, tipp-tipp-tipp-tipp-oldefar som vokser å gror nerri der ennå.
Vannet her er visst helt sjukt salt, dobbelt så salt som “vanelig” saltvann. Så det er lite annet liv som kan kødde til forholdene for stromapolitene – som da er bakterie-alge greier som vokser og gror. Det eneste vi så av annet liv var noen helt små fisk som svømte mellom dem. Ja å så fluer da, helt grusomt mye fluer – man forstår ikke hvor mye fluer det kan være før man har opplevd detta.

Flott område, ingen dollar for å komme inn – å så bygget en helt enkel gangvei ut i havet der man kunne ta en runde ut på for å se.

Posted on

På veien, fra Kalberri mot Monkey Mi

Litt kjappt sammenklippet videosnutt med noen kilometer vei ut fra Kalberri, på vei mot Monkey Mia. Været har vært helt strøkent hele veien, og vi kan ligge jevnt i 110-120 Kmt. Men man må som nevnt holde litt utkikk langs veiene, det er masser av skilt som advarer mot kenguruer og andre dyr. 

Heldigvis så holder de fleste dyrene seg borte fra veien og solen midt på dagen, å det er størst fare for å treffe på noen når solen begynner å gå ned. 

Posted on

Fra Kalberri til Monky Mia

Da skjedde det jeg lenge hadde fryktet – vi hadde praten og ble enige om å rulle klokken 9. Det er sånn det begynner, snart nå så rulles det klokken 8 – merk mine ord. Men så igjen, det var ikke så spinn hakke galt å komme seg avgårde noe tidligere, vi hadde snaue 40 mil å kjøre opp mot Monkey Mia. Med flere stopp for å ta bilder å se på ting, lunjs og kaffestopp så flyr jo minuttene kjappt forbi.

Klesvask fikk vi unnagjort i Kalberri også, det er jo litt sånn dråpe i havet – men vi flotter oss da ikke med 3 maskiner å greier å greier. En dollar her og en dollar der,

Vi pauser litt sånn av og til, sånn ca hver time iallefall. Nå som det er såpass varmt så blir det gjerne oftere, men det er et stort problem å det er fluer. Dere vil ikke tro hvor mye fluer det er – det er ikke lett å filme eller ta bilde av dem heller. Men man går konstant rundt å vifter med hendene å lager rare annsiskts utyrkk for å få dem til å komme seg bort. De skal inn i ører og neser – jeg er helt sikker på at jeg har spist en del av dem også. Helt tett.

Pitstop på vei til Monkey Mia.

Bildet under er utsikten min for tiden, tatt med iphone – i fart. Ikke så fryktelig smart kanskje, men som man ser så går det temmelig rett frem hele tiden. Prøver å holde seg sånn noenlundemidt på veien for å ha litt sjangs om det skulle komme en emu eller kengis hoppende ut.

Det er i all hovedsak ørken, dette er en av de helt få elvene vi så – sikkert full av krokodiller. Turte ikke å gå nærmere.
Veien opp til Monkey Mia gikk bra, vi var fremme sånn i 4 tiden – sjekket inn på et hotell rett ved denne delfin attraksjonen. Mer om det senere, internett er ukristelig elending, vi har ikke hatt skikkelig nett siden vi forlot Perth (å det vakke så bra der heller). Så det tar votter å vinter å få ut et bilde eller to.
En annen ting, det stenger hele tiden i dette landet. Lunch er fra 12 til 14, middag fra 18 til 20, etter det – eller mellom de tidene – så er det stengt. Helt steng, det er ikke mulig å få en eneste matbit noen steder. Tilogmed byer som er fulle av turister – nada. De fleste resturantene vi er innom topper det også av med å be om dersom vi skulle velgeå spise middag mellom 18 og 20 så bør vi reservere bord. (ikke fordi det er fullt, men så de vet hvor mange som kommer). Kokk i australia, verdens beste jobb !