Etter besøket på Sikh museum så måtte vi jo selvfølgelig også besøke et av de viktige templene de har her i bye. Anandpur, den hvite byen, alle bygninger var på et tidspunkt malt hvite – dette her med tiden fallt litt bort. Byen består i hovedsak av religiøse templer, flust av dem.
Utsikt fra tempel taket:
I Sikh tempel så kan man ikke ha sko eller sokker, å så må man dekke hodet med et eller annet form for sjal. Når man kommer inn så er det et eget opplegg for dette, det er egne boder der man lever inn sko og sokker å så har dem svære kasser med orange hodeskjerf som man kan bruke.
Så da er det i boks..
Flotte bygg selvfølgelig, man har inngang forran eller bak. I forhold til moskeer som visstnok alltid har 4 innganger. Dette er ett bilde av selve tempelet, så da har vi altså gått fordi den biten der sko må av og hode dekkes.
Inne så fremmføres mye av læren ved hjelp av sang av forskjellige vers fra de forskjellige guruene. Denne seansen ble også filmet i sin helhet, noe som da visstnok er temmelig vanelig. Folk som kommer inn går da gjerne ned på kne og så helnt ned og frem med armene forran denne gjengen. Det var helt ok for oss utlendinger og gjøre dette, men det kan jeg forsåvidt spare meg for kjenner jeg..dels i respekt for de andre som virkelig lever og tror på dette – men kanskje allermest av respekt for meg selv.
Helt egen stemning der inne, å det var litt sånn små tricky å dra frem et kamera for å ta bilder. Men jeg fikk knipset et par iallefall.
Noen bilder fra området rett utenfor, på taket. Noen nabo tempel og litt by, samt Knut og Siri sammen med Jaswant.
Det som er utrolig flott med Sikhene er dette med at de deler ut gratis mat, det er jo en veldig fin og viktig ting å gjøre i dette landet med masse masse fattige. Denne maten er da ikke bare for de fattige, den er for alle og dealen med dette kalles lunga (jeg tror det staves slik) – så da gikk vi til/for lunga.
Fortsatt barbent og med hodene dekket, veien ned til spise området.
Tallerkner og bestikk plukkes opp her, metall tallerken med fordypninger for de forskjellige rettene. Så skje og en bolle til vann.
Spisesalen, man sitter da på de teppene man ser ligger der på gulvet – på rekke og rad.
I dag var det roti brød (lefser) med en potetrett. Maten deles ut av siker som ruller rundt på svære bøtter som dem øser ned fre til den enkelte. Å så kommer da nestemann med brødet etc, det som var litt dumt at jeg ikke fikk bilde av – var vannvognen. Den var litt fancy, på hjul og med egen spake på rattet som satt igang vannstrømmen til bollen når de hadde posisjonert seg rett over bollen…ja, det var en elendig forklaring – men bruk fantasien,
Det var også en søt rett, en slags tynn riskrem – jeg har testet den før, sto over denne gangen. Men jeg vet av erfaring at jeg liker denne best kald og ikke varm som de serverte den her. Å det var ikke snakk om at jeg skulle kaste noe mat jeg ikke hadde spist opp. Uansett – maten smakte helt fortreffelig, veldig bra greie de har her. Kjøkkenet går vist 24 timer i døgnet og er en miniversjon av det vi skal se i Amritsar.
Siste stopp på maten, avlevering av talerken og bestikk til vask.
Bilde fra utsiden, det var altså her man tok av seg sko og dekket hode før man gikk opp trappen til tempelet. Den døren i midten der..
Kul ting å ha fått med seg. Jeg tror vel egentlig at jeg ikke hadde kommet lengre enn til inngangen over her, om det ikke var for at vi hadde med oss en “kjentmann”. Man blir jo litt usikker på om “kan jeg gjøre dete?”, “er dette lov?” Og “gjør jeg noe veldig galt nå?”
