Koh Samet

Da var det endelig på tide å komme seg ut av denne syndens pøl som er Bangkok. Hehe, artig plass – men veldig slitsomt altså.
Vi tok taxi fra Bangkok ned til ferge kaien som tar folk over til Koh Samet (taxi turen kostet 1500 bath, så temmelig greie priser). Bilen brukte drøye 2,5 timer ned, og når vi endelig var fremme så ble yilbudet om speedbåt for fristende.. Vente på ferge i denne varmen…naah.
Regelrett hoppet av båten på stranden (gikk greit denne gangen), og som seg hør og bør så tok vi absolutt første overnattings sted vi så. Skulle vel sjekket litt rundt, men det var nærme så da varre solgt. Ostesmørbrød og mangojuice, ac på rommene..jepp.
Kjøpte to bungalows da, rett ved stranden. Koster 1500 bath pr natt å er helt kule med allt the basics. Men det er ikke no 5 stjernes Mariott da.
Fra fergeleiet :

Bryggen/kaien:
Denne her skal nok ikke på blekksprutjakt igjen med det aller første.
Base Camp etter landstigningen på Koh Samet
Nydelig strand som stekker seg langt langt bortover. Pubber og resturanter hele veien til endes.

No no no, not fake!

Klokkeselgere, innpåsliten gjeng gitt :).. Bvlgari klokke, ekte må vite, til 800 bath. Å her var vi fryktelig heldige, for EGENTLIG kostet den flere tusen på markedet..så dette ble et kupp for den ene som bet på. Det vakke meg 🙂

Jaavall hos skredder'n i Bangkok

Lars Ivar tok turen til skredderen for å mekke to dresser, dette er bilde fra siste “fitting” (hihihi, ennå morsomt).
To dresser med to tilhørende skjorter og to “gratis” slips. Husker ikke pris, men billig var det.
Skredderen kjente godt til Chandigarh og India generelt, alt tøyet dem brukte til dresser var importert fra india via Raymonds (der jeg fikk min dress sydd for en tid tilbake). Prismessig så er det nok noe billigere i india, men ikke mye.
Skredder folket pakker og ordner. Som det trente øyet ser så henger Guru Nanek på veggen bak der 🙂

Bryllups sesongen er igang

Store deler av okt/nov så er det bryllup nesten hver dag. Det siste jeg var på nå var en drøy time ut av byen, i det som da kan kalles en landsby.
Langt utenfor allfar vei kan man trygt si, å det var utrolig hyggelig av sjåffisen min at jeg fikk joine han og hans familie på den turen.
Ble tatt veødig godt imot, å var med på fryktelig mange bilder. Tror jeg hilste på nesten hele landsbyen – veldig trivelige folk 🙂

Bitteliten MC tur.

Nå har jeg byttet over til et nytt team på jobben, å der er det en som eier en slik bullet (Royal Enfield) sykkel, så når vi skulle ut å spise lunsj på torsdagen…..

Ny lunsj plass:
…så fikk jeg teste litt kjøring. Jeg kjenner at det er fryktelig lenge siden jeg har kjørt både bil og sykkel. Sist gang jeg var i trafikken må vel ha vært når jeg parkerte i New York etter MC turen der borte. Men det gikk greit det, bare være litt ekstra forsiktig med dette om å kjøre på gal side av veien.. å så må man se opp for kuer og egentlig alt annet, hehe
Dette var en 350 da, å med eieren bakpå (to meter sikh) så var vel sykkelen ikke helt happy med lasset den måtte dra. Men herre min gud det var gøy å kjøre sykkel igjen.
hjelmen kom ikke med på bildet ser det ut som 🙂

Ikke lange turen da, bare 2-3 kilometer, å det er veldig OK trafikk i denne byen. Temmelig ordna forhold, eller, relativt ordna forhold.